Påkostet terroristime
Filmen om den tyske terrorgruppa Baader-Meinhof er mer opptatt av oppramsende rekonstruksjon av historiske hendelser enn av menneskene som stod bak dem.
Baader-Meinhof - Tyskland 2008. Regi: Uli Edel. Med: Moritz Bleibtreu, Martina Gedeck, Simon Licht, Alexandra Maria Lara, Bruno Ganz
Aldersgrense: 15 år
(SIDE2): Røde Armé Fraksjon, gjerne omtalt som Baader-Meinhof-gruppa etter lederne Andreas Baader og Ulrike Meinhof, herjet Tyskland i et par tiår fra og med begynnelsen av søttitallet. De mange aksjonene til den venstreradikale terroristorganisasjonen tok form av kidnappinger, flykapringer og bankran, og førte til en nasjonal krise i 1977 - den såkalte tyske høsten.
Dette er en dramatisk, fascinerende og ikke så rent lite tragisk del av nyere europeisk historie, som ikke blir mindre relevant av vår tids krigføring mot terror. Med utspring i sekstitallets radikale studentmiljø erklærte en gruppe unge aktivister og intellektuelle i Tyskland sin egen krig mot det vestlige, kapitalistiske samfunnet, og endte til slutt opp døde i hver sin fengselscelle – etter noens muligens i overkant konspiratoriske syn avlivet av myndighetene.
Denne filmen er produsert og skrevet av Bernd Eichinger, som også produserte og skrev den mesterlige «Der Untergang». Manuskriptet til «Baader Meinhof» har han utviklet i samarbeid med forfatteren av dokumentarromanen filmen baserer seg på. Og ambisjonene er skyhøye – dette er visstnok Tysklands dyreste filmproduksjonen gjennom tidene.
Mye av budsjettet har trolig gått med til den imponerende tidskoloritten. Det er en ren nytelse å se den detaljerte rekonstruksjonen av tysk seksti- og søttitall, som utfylles av et heftig og velvalgt lydspor. Men filmskaperne er dessverre så opptatt av å formidle historie, at de til en viss grad glemmer å fortelle historie.
Ambisjonen om historisk nøyaktighet har medført at filmen har inkludert så mange hendelser at den kjennes litt som en oppramsende historietime. Eller, to og en halv time, for å være nøyaktig. Dette inntrykket forsterkes av at det ikke gjøres noen skikkelige forsøk på å komme inn på folkene bak begivenhetene, gode og kjente skuespillere til tross. Det var jo nettopp dens evne til å skildre menneskene i historien som gjorde «Der Undergang» til en moderne klassiker.
«Baader-Meinhof» reduserer Baader til en ungdomsopprørsk bajas, mens den mer intellektuelle Meinhof synes dratt inn det hele via tilfeldigheter. Kritikken filmen har møtt i sitt hjemland for å være for ukritisk til terroristene, faller dermed på sin egen urimelighet.
Tvert imot burde filmskaperne i langt større grad forsøkt å forstå og forklare de personlige og politiske motivasjonene som lå til grunn for de sentrale aktørenes drastiske valg og ugjerninger. Da kunne «Baader-Meinhof» ha blitt en mektig filmopplevelse om et svært interessant kapittel i moderne historie.
SE VIDEO AV BAADER-MEINHOF
Denne saken ble første gang publisert 30/10 2008.