Aktuelt
Tre gode gjerninger som potensielt kan redde liv
Du kan gi tilbake til samfunnet, redde liv eller kanskje selv bli reddet av andre som gjør disse tingene.
I Norge har vi offentlig helsevesen, og blir tatt godt vare på når vi er syke. Enkelte ting er imidlertid helsevesenet avhengig av at folk flest bidrar til.
Mange tenker kanskje ikke over at at blod ikke kan fremstilles kunstig, men må gis av frivillige. Eller at syke kan få et nytt liv med akkurat dine organer i tilfelle du plutselig skulle gå bort.
Derfor har vi samlet mer info om tre gode gjerninger du kan gjøre for å gi tilbake til samfunnet og noen som trenger det.
Bli organdonor
I Norge er det til enhver tid mellom 400-500 mennesker som venter på livreddende organer, ifølge stiftelsen Organdonasjon. For mange av dem kan organdonasjon være eneste måten å bli frisk på fra dødelige sykdommer.
– Ett «ja» mens du lever, kan gi opptil syv mennesker livet tilbake når ditt eget er over, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i stiftelsen Organdonasjon.
Et friskt menneske har opptil sju organer som kan brukes til å redde liv - hjerte, to lunger, lever, to nyrer og bukspyttkjertel.
I 2018 ble det gjennomført 334 organtransplantasjoner fra avdød giver og 72 organtransplantasjoner fra en levende giver (som ga bort én av sine to nyrer) oppgir Organdonasjon.
– Det er veldig enkelt å bli donor – det eneste du trenger å gjøre, er å fortelle dine nærmeste at du ønsker å være organdonor i tilfelle du skulle gå bort, så slipper de å ta valget for deg, sier Sekowski.
Det kan også være smart å fylle ut et donorkort. Dette kan du gjøre i kjernejournalen din på Helsenorges nettsider. Hele prosessen tar under ett minutt. Du kan også donorkortet i lommeboken, som du henter på apotek, legekontor, eller som du printer ut selv. Det finnes også som en egen app. Du finner mer informasjon om dette på nettsiden organdonasjon.no.
Faktisk kan alle bli organdonorer. Sykdomshistorie eller bruk av medisiner har ikke nødvendigvis noe å si. Dette fordi det er opp til legene i hvert enkelt tilfelle å avgjøre om dine organer kan brukes.
Les mer på Helsenorges nettsider: Organdonasjon redder liv
Eller på Organdonasjon.no her!
For levende nyredonasjon er ting litt annerledes, og som nyredonor kan du gi bort én av dine to nyrer og samtidig ha en kropp som fungerer normalt. Transplantasjon av nyre fra levende donor gir også det beste resultatet når det gjelder både overlevelse og livskvalitet.
I Norge er det krav om en nær relasjon mellom nyredonor og -mottaker, enten som familie eller venn. Les mer om nyredonasjon fra levende givere hos Helsedirektoratet her.
Bli blodgiver
I utgangspunktet kan alle friske voksne mellom 18 og 60 år bli blodgivere, ifølge Helsenorge. Fordi blod ikke kan fremstilles kunstig, gjør blodgiverne en svært viktig innsats for samfunnet.
Tidvis er det mangel på blod på landets sykehus, og det trengs hele tiden påfyll med nytt, også fordi blod har begrenset holdbarhet. Akkurat ditt blod kan være utslagsgivende for at en person får blod til å overleve, eksempelvis i forbindelse med kreft, operasjoner, kompliserte fødsler eller ulykker.
Når du melder deg som blodgiver blir du først innkalt til en samtale med Blodbanken hvor du blir intervjuet og det blir tatt blodprøver av deg for testing og for å avgjøre blodtypen din.
Når du gir blod, fyller du først ut et spørreskjema, viser legitimasjon og går gjennom et kort intervju. Før blodgivning bekrefter du identiteten din. Deretter får du et stikk i armen og gir 450 milliliter blod. På samme tid blir det tatt blodprøver for testing. Når du er ferdig venter du 10-15 minutter hvor du hviler.
Mangler over 30.000 blodgivere
Elizabeth Salas Andreassen, seniorrådgiver i Røde Kors' blodprogram, forteller til Side2 at den ønskede blodgivermassen i Norge er på 130.000 blodgivere. Per dags dato er det ifølge nasjonalstatistikken fra 2017 omkring 98.000 mennesker som gir blod.
- Det er et stort frafall på mellom 15.000 og 20.000 blodgivere hvert år. Disse må erstattes og derfor blir den årlige nettoøkningen i antall blodgivere nokså liten. Vi rekrutterer blodgivere til alle landets blodbanker, sier hun.
Hun kan også informere om at det er behov for alle blodyper, fordi blodgivermassen bør gjenspeile befolkningen. Blodbankene som betjener størsteparten av befolkningen er også de som trenger flest blodgivere.
De to siste årene har imidlertid Røde Kors rekruttert rekordmange nye blodgivere. 31.603 personer i 2017 og 36.642 i 2018, bare via nettsiden GiBlod.no alene. I tillegg til disse verves det blodgivere lokalt av de frivillige.
- Det er mange som ønsker å bidra. Likevel ser vi at antall som faktisk blir registrert har gått ned de senere årene. Det kan være mange årsaker til dette og vi håper at flere fortsetter å melde seg, samtidig som vi ber nye blodgivere være tålmodige og ikke miste motet dersom blodbanken ikke tar kontakt med én gang. De har mange oppgaver og må prioritere å levere det blodet som sykehuset trenger – hver eneste dag, fortsetter Salas Andreassen.
- Den beste grunnen til å bli blodgiver er at man bidrar til å redde noens liv! Man vet aldri hvem som trenger den neste blodposen – da er det godt å kunne stole på at det alltid er tilgang til trygge blodprodukter på sykehusene. Noen blodgivere stiller opp midt på natten hvis blodbanken plutselig trenger deres blod. Det er ganske fantastisk!
Registrer deg som blodgiver der du bor her!
Les mer om blodgivning på Helsenorges nettsider her.
Også helsemessige fordeler
Det er imidlertid ikke bare de som får overført blod som kan dra nytte av fordelene ved blodgivning. I en studie publisert i Journal of the National Cancer Institute, så forskerne en tendens til at blodgivere hadde lavere risiko for kreft i blant annet lever, lunger, tarm, mage og spiserør, som forskerne tror har med å gjøre med lavere nivåer av jern i kroppen.
I tillegg kan blodgivning redusere sjansen for hjertestans. En studie fra 2013, publisert i US National Library of Medicine viste at jevnlig blodgivning reduserte kolesterolnivået, noe som igjen er positivt mot hjerte-og karsykdommer.
Lær deg førstehjelp
Førstehjelp er den første hjelpen alle kan gi i tilfeller der noen blir akutt syke eller alvorlig skadet og trenger hjelp med én gang.
I Norge får over 3000 personer hjertestans utenfor sykehus hvert år og overlevelsesraten er dessverre lav, oppgir Helsenorge. Sjansen for å overleve en hjertestans er tre ganger så høy om det settes i gang hjerte- og lungeredning før ambulansen kommer, ifølge Røde Kors.
Skulle du komme ut for en situasjon der noen trenger livreddende førstehjelp, kan det være smart å vite hva man skal gjøre.
Ring 113 med én gang hvis noen slutter å puste eller mister bevisstheten, samtidig som du undersøker pasienten. Ved å ha spesialtrent helsepersonell på tråden mens du forsøker å gi førstehjelp får du også god veiledning samtidig som du sikrer at ambulanse er underveis.
Foruten å ringe medisinsk nødtelefon, handler det blant annet om å sikre frie luftveier, stanse større blødninger, starte hjerte-lungeredning eller legge pasienten i sideleie.
Mange arbeidsplasser tilbyr førstehjelpskurs, og det er også mulig å få opplæring gjennom fritidsaktiviter du deltar på eller andre verv. Hvis ikke, er privat kurs også mulig - og noe alle burde ha gjennomført!
Les mer om de enkle, grunnleggende stegene på Helsenorges nettsider her!
Les flere førstehjelpstips på Røde Kors´nettsider her!
Denne saken ble første gang publisert 10/06 2019, og sist oppdatert 18/10 2019.
