– Det blir oss resten av livet
Ole Henry møtte Ida på et russetreff i Åre. – Jeg gikk fra rom til rom og fortalte historier, og hun var på et av disse. Siden har det vært oss, sier trønderen med et smil.
– Jeg er ekstremt konfliktsky! Hvis jeg krangler med kjæresten, ender det gjerne med at jeg sier unnskyld. Selv om jeg har rett, og det egentlig er hennes feil, sier «Kompani Lauritzen»-aktuelle Ole Henry Snildalsli (26) og ler.
Ole Henry og tyven
Trondheimsgutten har akkurat fortalt om da han kvelden før tok en sykkeltyv på fersk gjerning – som et eksempel på situasjoner der han ikke er konfliktsky.
– Jeg prøvde å stoppe tyveriet ved å holde igjen sykkelen, mens tyven prøvde å få meg til å slippe. Vi sto og dro i den som i en tvekamp på «Farmen», mens jeg ropte «hjelp, hjelp», forteller han og legger til:
– Det hadde kanskje vært bedre om han hadde stjålet den, for da jenta som eide sykkelen syklet av gårde, var den blitt skeiv og skakk og skranglete.
Men i livet for øvrig unngår Ole Henry konfrontasjoner så godt han kan kan.
– Jeg legger meg flat. Jeg vil ikke krangle. Jeg liker ikke dårlig stemning. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var bedre på det, men hvis jeg først begynner å prate, har jeg en tendens til å si ting som gjør situasjonen enda verre. Så det er best å la være.
Heldigvis krangler han og samboeren Ida sjelden. Men krangel eller ei – siden Ole Henry møtte henne for åtte år siden under et russetreff i Åre, har han visst at det er henne han skal dele livet med.
– Ja, det blir oss resten av livet, understreker han stolt med et bredt smil.
– Hun er helt nydelig. Hun er omtenksom, raus og ser alle rundt seg. Vi er forskjellige på noen områder, men utfyller hverandre, mener han selv.
Les også: Emilie Skolmen: – Å bli mor har endret meg fullstendig
«Kompani Lauritzen»
Med sitt lyse smil og lune vesen har Ole Henry blitt en favoritt blant både medsoldater og seere i årets sesong av «Kompani Lauritzen» på TV 2. På pressetreffet er det lett å merke: Der Ole Henry er, er det latter. Han har alltid likt å få andre til å le.
– Jeg prøver å spre litt glede. Når det var tungt i «Kompani Lauritzen», forsøkte jeg å holde motet oppe. Jeg vil ikke være sånn irriterende glad, men jeg er ofte blid – det har jeg alltid vært. Jeg gledet meg til «Kompani Lauritzen», og håpet på at jeg skulle bli litt sur. Men jeg ble ikke så sur der heller.
Helt siden Ole Henry var liten, har han underholdt; på stranden, i butikken og i klasserommet, for kjente og ukjente. Noen ganger til lærernes store fortvilelse.
– Jeg skulle alltid underholde. Jeg gjorde det veldig dårlig på skolen, måtte på sommerskole i matte. Midt i mattetimen kunne jeg gå opp til tavlen og begynne å tegne noe mens læreren underviste. Etter hvert ble jeg hentet ut før mattetimen og sendt til en spesialklasse, minnes han.
Les også: (+) Det hørtes idyllisk ut med flere generasjoner i samme hus. Det ble et mareritt
Fremtidsplanene er klare
Etter hvert har han fått andre til å le i kraft av å være komiker. Under «Kompani Lauritzen» satte medsoldatene pris på humoren hans – men befalet var ikke alltid like imponert.
– Jeg prøvde å kødde og tulle litt med befalet i starten. Det slo ikke an i det hele tatt, skratter han.
Opplevelsen var likevel god. Det eneste han savnet, var taco og kjæresten. Og fremtidsplanene har han klare. De innebærer ikke en hverdag i grønn uniform.
– Hvor ser du deg selv om ti år?
– Da er Ida og jeg gift og har barn, håper jeg. Hvis vi kan få barn, da ... Og jeg jobber enten foran eller bak kamera. Jeg har lyst til å holde på med underholdning. Om vi bor her i Oslo eller i Trondheim, det aner jeg ikke, men vi tror vi kommer til å ende opp i Trondheim, avslutter den trønderske sjarmøren med det brede smilet.
