#faktasjekk
Norge går med underskudd - slik bruker staten opp pengene
Norge bruker nå like mye penger på NAV-utbetalinger som all offentlig pengebruk i 1999.
FAKTASJEKK: Tirsdag kom sjokkbeskjeden fra SSB om at Norge nå for første gang siden 1. halvdel av 90-tallet offisielt går med underskudd. Uten å kunne hente penger fra "sparekontoen" Oljefondet, ville staten ikke vært i stand til å betale regningene sine.
Les også: Sjokktall: Norge går med underskudd for første gang siden 90-tallet
I kjølvannet av saken har vi fått svært mange spørsmål om hva faktisk staten bruker pengene sine på.
40 prosent av pengene er kontantutbetalinger
Ifølge SSBs egne tall, brukte den offentlige forvaltningen som helthet - altså både kommuner, fylkeskommuner og staten - totalt 1496,8 milliarder kroner i 2015.
Det er 30 prosent høyere utgifter enn i 2010.
Den uten sidestykke største utgiften er det som kalles "sosial beskyttelse", som opptar over 40 prosent av alle utgifter. Dette er utbetalinger fra det offentlige til privatpersoner, og utgjorde i fjor svimlende 605 milliarder kroner.
Faktisk er det mer enn alle de totale utgiftene til det offentlige så sent som i 1999.
Til sammenligning var inntekten på skatt fra arbeidstakere 413 milliarder kroner. Over tid har forskjellen mellom vanlige skatteinntekter og utbetalinger økt ganske betydelig.
Sykefravær og uføre er en enorm kostnad
Den største kategorien innenfor sosial beskyttelse er pensjonsutbetalingen til alderspensjonister, som i fjor var på 216 milliarder kroner. Dette er penger som en i liten grad kan påvirke.
Trekker man fra disse pengene, sitter en igjen med at det offentlige utbetaler 388 milliarder kroner i året i rene støtteordninger av forskjellige slag - noe som utgjør over én milliarder kroner hver eneste dag. Sykepenger og uføretrygd utgjør mesteparten på hele 210 milliarder kroner.
Det betyr at for hver hundrelapp det offentlige bruker, går 14 kroner til syke og utføre.
Faktisk bruker vi omtrent like mye penger på utbetalinger til syke og utføre, som det brukes på hele utdanningssektoren og forsvaret til sammen.
Helse er dyre saker
Den nest største utgiftsposten er helsesektoren. Den stikker av med omtrent 17 prosent av alle pengene, altså 254 milliarder kroner. Ikke overraskende er det sykehusene som drar aller mest, med 155 milliarder kroner.
Axo Finans har laget en landsoversikt over alle EU/EØS-land, og den viser at det bare finnes fire land i hele området som bruker en større andel av de offentlige pengene sin på helsesektoren - alle er land uten enorme oljeinntekter.
Norge bruker faktisk hele 25 prosent mer av de offentlige utgiftene på helse enn det man gjøre i Sverige.
Mer interessant er det kanskje å få med seg at selv om Sverige har nær dobbelt så mange innbyggere som Norge, bruker de praktisk talt nøyaktig det samme beløpet på helsevesenet som Norge.
Utdanning
Hele utdanningssektoren fra barnehage til universiteter stikker av med den 3. største sekkeposten, med rundt 11 prosent av alle utgifter. Det er respektable 134,8 milliarder kroner.
Dette er likevel en av de store taperne de siste årene. I 1997 gikk 13,4 prosent av pengen i det offentlige til utdanning - noe som betyr at sektorens relative andel av utgiftene er redusert med nær 20 prosent.
Forsvaret nedprioriteres
En annen betydelig taper i budsjettforhandlingene de siste årene, finner vi forsvarssektoren. I 2015 gikk 3,2 prosent av statens utgifter til forsvar - 47 milliarder kroner, mens det i 1997 var 5,1 prosent.
Bevilgningene har økt i kroner og øre, men får nå en betydelig lavere andel av de offentlige midlene enn tidligere.
For å sette det i perspektiv: Vi bruker 4,5 ganger så mye penger på sykefravær og uføretrygd, som vi bruker på forsvaret av landet.
Hadde forsvarssektoren mottatt en like høy andel av statsbudsjettet nå som tidligere, hadde forsvaret hatt rundt 28 milliarder kroner mer å rutte med.
Til sammenligning er kostanden for de nye F-35-jagerflyene anslått å være 70 milliarder kroner.
Internasjonal bistand
Det er en bred oppfatning at Norge gir bort svært mye av våre penger til utlandet i form av bistand. Til en viss grad er det sant.
Ifølge Norad er Norge ett av tre land i OECD som gir bort én prosent av BNI til bistand, noe som totalt utgjør ganske nøyaktig 33 milliarder kroner i 2015 når en regner med alt. Det som SSB anser som «Internasjonal økonomisk bistand», utgjør 28,3 milliarder.
Men én prosent av BNI, betyr ikke én prosent av offentlige utgifter. 28,3 milliarder utgjør 1,9 prosent av alle offentlige utgifter.
I den store sammenheng er dette relativt lite penger, men det er faktisk like mye som Norge bruker på politiet, brannvesenet og domstolene til sammen.
Eller vi kan si at det er mer enn vi bruker på den store sekkebetegnelsen «miljøvern», inkludert søppelhåndtering og avløp.
Det har kommet en rekke spørsmål om utgiftene til flyktninger og innvandrere, men de tallene er spredt utover mange sektorer, og det finnes ikke noe innvandrerregnskap. Det eneste vi vet var at regjeringen mente at asylankomstene i fjor utgjorde en ekstraregning på rundt 10 milliarder kroner.
Kraftig økning i utgiftene
Det offentlige har heller ikke vært særlig gode på å kutte utgiftene. I 1995 brukte det offentlige totalt 468 milliarder kroner. 20 år senere var utgiftene økt med 1000 milliarder ekstra.
Hadde utgiftene til staten bare fulgt den vanlige prisveksten i samfunnet, hadde utgiftene bare økt med 227 milliarder kroner.
Det skal derimot påpekes at det i mellomtiden har vært en merkbar befolkningsøkning på rundt 600.000 personer i perioden, og at lønnsveksten som regel har vært høyere enn prisveksten på grunn av importerte varer.
Les også: Nei, Norge er ikke verdens rikeste land