– Henrik ble redningen min
For første gang i sitt voksne liv, er ikke Noman lenger en del av NRK-familien. Henrik kom inn i livet hans akkurat når han trengte ham som mest.
Solen står høyt på himmelen, og det yrer av liv i Nydalen denne morgenen. Med varmende kaffe-kopper haster folk målrettet av gårde mot dagens gjøremål.
Midt i det hektiske morgenrushet dukker Noman Mubashir (50) opp med et lunt, avslappet smil. Etter å ha tilbrakt halve livet i NRK, har han i dag ingen sjef som passer på at han klokker inn hver morgen.
– Jeg føler meg egentlig litt ubrukelig når jeg ikke har noe sted jeg må være. Jeg har jobbet i NRK siden jeg var veldig ung, og karrieren har vært en viktig del av meg. Det har vært litt som å klippe navlestrengen. Nå bestemmer jeg over egen hverdag – og det er litt skummelt! deler Noman, som i dag jobber som frilanser.
Bruddet med Frode Strømø
Han har allerede rukket en treningsøkt på morgenkvisten, før han har satt av tid til å møte Her og Nå for en prat om de livs-endrende årene han har lagt bak seg.
I 2023 åpnet Noman seg om det såre bruddet med Frode Strømø, som han hadde holdt sammen med i 12 år. Programlederen var også bonuspappa til ekskjærestens tvillinger.
– Jeg var en del av en familie og hadde en tro på at det var slik livet kom til å være. At det ble brudd, var tøft. Og jeg kjente mest på det med barna, at jeg ikke skulle få se dem hver dag lenger. Jeg var så knyttet til dem, og de til meg, forteller Noman rolig.
Barna var bare ett år gamle da Noman kom inn i livet deres, og han omtaler dem som «barna mine». De kaller ham for «nonno».
– De var opptatt av hva de skulle kalle meg, og bestemte selv at det måtte bli «nonno». Det morsomme er at til og med vennene deres i barnehagen kalte meg «nonno», ler Noman.
Nostalgien står skrevet i ansiktet hans.
Les også: Hver morgen i 28 år har Eli Kari tenkt samme tanke
Flyttet til Strømmen
Tre år har gått siden han flyttet ut av familiens hjem og inn i en leilighet på Strømmen.
– Jeg har brukt lang tid på å venne meg til å bo alene. Det er rart hvordan vi mennesker er skrudd sammen. Når du er nede i den mørkeste kjelleren, er det veldig lite som gir håp. Men likevel greier vi å gå videre på et vis, reflekterer Noman og legger hodet på skakke.
Etter vår prat i dag, skal han hente datteren Isabel på skolen. De møtes gjerne 2–3 ganger i uken, om det er over en kopp varm kakao eller på vindusshopping i Bogstadveien.
– Jeg er ekstremt glad for at jeg har god kontakt med barna mine ennå. Jeg vil alltid stille opp for dem. Uten dem hadde livet føltes mye mer tomt og meningsløst.
Noman trekker frem noen knagger i livet som har vært avgjørende når mørket har gjort fremtidsutsiktene vanskelig å skimte. Familie er en av dem.
– Det er en grunn til at jeg har flyttet tilbake til Strømmen. Fordi uansett hvilken relasjon jeg har hatt til mamma og pappa gjennom de tunge årene hvor de jobbet med å akseptere at jeg var homofil, er vi forsonte i dag. Og det har betydd mye å få være nær dem. Så bor også søsteren min like i nærheten. Det har hjulpet veldig, erkjenner Noman, som denne ettermiddagen har planer om å spasere de 3–4 minuttene det tar fra leiligheten i Strømmen, for å spise middag med foreldrene.
– Jeg føler vi tar igjen tapt tid i dag. Å flytte til Strømmen er litt som å komme tilbake til røttene mine. Det har hatt mye å si.
Les også: (+) Jeg må ta et valg for resten av livet. Og jeg har ingen som kan hjelpe meg
«Lett å hate»
Fuglekvitteret akkompagnerer det lystige bruset fra Akerselva denne vårdagen. Sammen med en ensom hestehov i veikanten, bringer de med seg lovnader om en ny vår.
Fra å flykte fra sorgen gjennom å holde seg opptatt og på farten til enhver tid, kom det til et punkt hvor Noman måtte konfrontere sine egne følelser. Det ble starten på lysere tider.
– Like etter bruddet begynte jeg å lage serien «Lett å hate» for NRK. Der ble jeg nødt til å konfrontere mye av den sorgen og de traumene jeg bar med meg fra min egen oppvekst. Det fikk meg til å gå til psykolog etter råd fra prosjektlederen, hvor jeg åpnet en del «skuffer og skap» jeg har holdt lukket. Der fikk jeg også bearbeidet sjokket og tomheten etter bruddet.
Tanken på å være singel og våge å date igjen i en alder av da 47 år, krevde også bearbeiding.
– Å bli kastet ut i datingmarkedet igjen, var et sjokk. I dag har du datingapper, og folk er så brutale og kyniske mot hverandre. Slik var det ikke sist gang jeg var singel. Datingkulturen har endret seg ekstremt! rister Noman oppgitt på hodet.
Les også: (+) Jeg er en snill og morsom mann, men damene vil ikke ha noe seriøst med meg. Hvorfor?
Møtet med Henrik Nordhus
Etter flere vennlige dytter fra sin nærmeste venner, våget han seg ut på et par kaffedater. Drømmen var å møte noen på den «gammeldagse måten».
Så dukket Henrik Nordhus (34) opp. Ikke som et swipe til høyre, men som et av algoritmenes lykke- treff på Instagram.
– Han dukket tilfeldig opp i feeden min for halvannet år siden. Jeg så alle reisebildene hans og ble både fascinert og nysgjerrig, forteller Noman.
Han dristet seg til å trykke «følg» og spørre ham om reiseråd til den noe utradisjonelle destinasjonen Usbekistan. Et land han selv drømte om å besøke, og Henrik allerede hadde hatt gleden av å reise til. Det ble tidlig klart at Henrik var i et forhold og bodde på Karmøy i Rogaland. Deres felles, tør vi påstå, litt nerdete interesse for å utforske reisedestinasjoner folk flest styrer unna, gjorde at de holdt kontakten. Så tok forholdet Henrik var i, slutt.
– Da han flyttet til Oslo, inviterte jeg ham ut på en kaffe. Vi møttes her i Nydalen og ble sittende og prate i flere timer.
Det var likevel først etter fjerde møte, noe skjedde.
– Det var som han plutselig så meg i et helt annet lys. Ja, vi er begge journalister og liker å reise, men det var likevel ikke gitt at det skulle bli noe mer enn vennskap. Men jeg husker så godt den dagen, for jeg merket med en gang at han så på meg på en helt annen måte, smiler Noman litt sjenert.
Han er glad og takknemlig for den måten de bygde opp disse møtene på, og at de etter hvert begynte å date og bli kjærester.
– Det var en litt gammeldags og tradisjonell fremgangsmåte, poengterer han.
Les også: – Datingkulturen vår suger, og vi vet det
Ble kjærester
Henrik dukker opp som på stikkord. Han har satt av lunsjpausen sin i Nordre Aker Budstikke til å stille opp på bilder og slå av en prat sammen med Noman. Han deler sine egne tanker og minner rundt den dagen vennskapet utviklet seg til en gryende romanse.
– Jeg følte raskt en tilknytning til Noman, det var noe nært og trygt. Da vi gikk tur i Frognerparken sammen en kald oktoberkveld, kysset vi for første gang. Det var utrolig fint og føltes veldig riktig. Ved tidligere forhold har jeg kanskje alltid hatt en rar følelse av at dette ikke er riktig for meg, slik var det aldri med Noman. Det føltes som å komme hjem, forteller Henrik.
Henrik kom inn i livet til Noman akkurat da han trengte det som mest. Han hadde tatt sluttpakke i NRK og gruet seg til en høst uten et fast holdepunkt.
– Jeg var veldig spent og nervøs på hvordan det skulle bli, når du plutselig står opp uten å ha noe å gjøre. Jeg tror Henrik ble redningen min. Jeg traff ham første gang i slutten av september. Litt etter en måned begynte vi å date og ble kjempeforelsket. Han hjalp meg gjennom krisen. Uten ham hadde høsten blitt mørkere, erkjenner Noman, som har vært fast inventar på NRKs sendeflate gjennom nærmere 25 år.
avgjørelsen.
– Henrik er veldig annerledes enn andre mennesker jeg har møtt. Han er impulsiv, snill og litt rar – og jeg elsker rare mennesker. Jeg er heller ikke A4, ler Noman.
– Vi har det journalistiske i bunn, der vi begge er veldig engasjerte og nysgjerrige. I tillegg er jeg takknemlig for at vi har det så gøy sammen!
Det går ikke én dag uten at Noman og Henrik ler sammen, og et halvt år inn i relasjonen er turtelduene trygge på at det er de to.
– Det jeg setter mest pris på med Noman, er rausheten, livsgleden og den enorme omsorgen han gir til både meg og de rundt seg. Jeg er også stolt av Noman, alt han har fått til, og kampene han velger å kjempe for et bedre, mer rettferdig og inkluderende samfunn, stråler Henrik.
Forbilde
De går smilende hånd i hånd for fotografen denne vårdagen, som hvilket som helst nyforelsket par. Men Noman innrømmer at selv i en alder av 50 år, kan han fortsatt kjenne på et visst ubehag rundt å vise kjærligheten offentlig. Vil det komme en kommentar, et dømmende blikk eller en melding i innboksen når han kommer hjem?
En mann er nettopp dømt for hatkriminalitet etter rasistiske ytringer mot Noman. Da han i mars snakket med 10. klasseelever om tro, legning og skam, ble han møtt med utsagn som «Fuck gays» og at «homofil er ikke noe du ER, det er et valg du tar».
– Det som er vondest, er at du føler du har gått videre og blitt sterkere etter den stormen du har stått i gjennom livet. Du har lært deg å akseptere og elske deg selv, og så er det noen som drar deg tilbake til ungdomstiden igjen. Noen som får deg til å føle deg liten og skamme deg.
Henrik har rukket å komme tett på fordommene Noman har møtt på gjennom livet.
– Jeg reagerte med sorg og vantro over de rasistiske kommentarene han mottok etter sin deltagelse i TV 2-programmet «Nyhetskompaniet». Først ble jeg utrolig lei meg, så ble jeg sint. Det å se noen du elsker bli offer for hatkriminalitet, er både tungt og uforståelig. Noman forteller meg at dette dessverre er holdninger han har måttet kjempe mot gjennom hele livet, jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er. Som kjæreste sitter man igjen med mange spørsmål. Har man ikke kommet lenger i 2025?
Etter Noman i 2016 valgte å prate offentlig om at han er homofil, har han valgt å trosse ubehaget og være synlig – fordi han vet det hjelper.
– Det er det viktigste jeg har gjort de siste ti årene. Jeg har forsøkt å hjelpe alle de som ikke har en stemme og som ikke tør å være åpne. Det høres veldig pompøst ut, men når folk sier til meg at det hjelper dem at jeg er åpen, så må jeg fortsette å være nettopp det.
