Nancy Herz: «Jeg var sint over at jenter som tør å være annerledes blir skamgjort»

- Jeg var sint, frustrert og opprørt over at spesielt jenter, men også gutter, som tør å være annerledes, ble skamgjort. At de blir fortalt at de må skamme seg, og at de ødelegger familiens ære, sier Nancy Herz til Side2.

Samfunnsdebattanten og skribenten snakker om Aftenposten-innlegget «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå» som hun skrev i fjor. Innlegget skapte debatt og fikk mye oppmerksomhet.

- Jeg skrev at vi var skamløse, og det var ironisk ment, fordi det er det skjellsordet man får når man lever et fritt liv, som ikke stemmer overens med forventningene til for eksempel foreldrene. Kronikken handlet om at man skal få lov til å ta reelle valg, og ta valg som ikke er begrenset av samfunnets normer eller de begrensningene som andre har til deg. Det var viktig for meg å slå et slag for at vi som har minoritetsbakgrunn også skal bli sett på som individer.

Les også: Andrea Voldum kan vinne Skamløspris

Nancy Herz fikk pris for åpenhet

Nancy er født i Libanon, men har vokst opp i Haugesund. Hun bor i Oslo og studerer juss. 21-åringen har gjort seg bemerket i samfunnsdebatten, og engasjert seg i saker som skam, æreskultur og sosial kontroll. Hun har mottatt honnør fra Fritt Ord, i tillegg er hun styremedlem i Amnesty.

I fjor mottok Nancy Sex og samfunns Skamløspris sammen med Amina Bile og Sofia Nesrine Srour. Prisen deles ut til enkeltpersoner eller organisasjoner som har oppmuntret til mot og åpenhet om skambelagte områder innenfor seksualitet. I år er Nancy med i juryen for å velge hvem som skal få Skamløsprisen 2017.

Hvor kommer unges skam fra?

- Når vi snakker om skam er det ulike typer av skam. Det er den sunne skammen som man må ha, et moralsk kompass som forteller deg hva som er rett og galt. Også er det den vi har snakket om som er påført av andre, fordi man er den man er. Dette gjelder ikke bare i minoritetsmiljøer, men det gjelder for alle de som skiller seg ut fra normen i miljøet de er en del av, sier Nancy.

Vi møter henne på Ugla i Oslo, baren som hun beskriver som sitt andre hjem. Her skriver hun, tenker, og møter til intervjuer. Flere aviser har knipset 21-åringen med den blå veggen i bakgrunnen. Hun snakker engasjert, men rolig og med velvalgte ord.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

- Unge mennesker blir hele tiden fortalt at det er deg det er noe galt med, det er du som må føye deg og det er du som må bli annerledes. Det er et problem når unge personer får høre dette, og da er det ikke noe rart at de tror på det til slutt.

Om skammen man blir påført

Skammen Nancy har fokusert på er kombinert med ære, og har da et «ekstra lag», forklarer hun.

- Den skammen som du blir påført, påfører også alle rundt deg en skam, og ødelegger familien din sin ære – da får du enda en dimensjon, da handler det ikke bare om deg. Jeg synes det er lettere å takle de tingene som jeg har gjort som jeg skammer meg over, hvis jeg slipper å fortelle det til andre. Hva hvis du hele tiden blir fortalt at du må skamme deg, og at alle andre rundt deg bør skamme seg på grunn av den du er - jeg mener den typen skam er en form for psykisk vold. Du blir ødelagt av det.

Den positive skammen

Nancy påpeker at hun selvsagt mener at det finnes en positiv type skam. Det er lov å skamme seg for noe man har gjort, men ikke for den man er eller hva man tror på, eller sine verdier.

- Så har du den andre typen skammen som blir påført av et miljø eller gruppe. Det kan være et etnisk miljø eller religiøst miljø. De som har definisjonsmakten er de som er i stand til å utøve den kontrollen og spre skammen. Det som er problematisk for jenter med minoritetsbakgrunn, som meg selv, er at vi opplever en trippelskam. Si en jente blir voldtatt. Da har du den fasen med å anmelde, og blir det henlagt har du skammen over å ikke bli trodd. Det er skam rundt selve overgrepet. Også har du den tredje, som norske jenter sjeldnere opplever, hvor familien mener det er din skyld - det er du som skal skamme deg. Skam er ganske mye forskjellig og det er mange forskjellige som kan påføre skam.

At Nancy mottok Skamløs-prisen betydde mye for henne, fordi hun mener at når man tar del i debatten, så kan man bli usikker på om det er noe andre kan kjenne seg igjen i. Å få prisen er en bekreftelse på at man gjør noe rett.

- Vi har jo opplevd å bli diskreditert og anklaget for å sverte miljøet eller miljøene vi snakker om. Vi har nesten blitt beskyldt for å drive med løgn – når vi snakker om våre egne liv. Vi snakker om noen miljøer hvor sosial kontroll er utbredt, men det betyr ikke at alle arabiske eller pakistanske miljøer er slik. Jeg er opptatt av at sosial kontroll ikke er et muslimsk problem, men så er det jo sånn at det er et problem i miljøer som også er muslimske.

- Du har ikke ansvar for andres skam

Når Nancy nå skal være med på å utnevne neste Skamløs-vinner, vil hun at prisen skal gå til en person eller organisasjon som har engasjert seg, enten i liten eller stor grad, og som har potensial til å engasjere seg enda mer i samfunnsdebatten og spre et budskap om at skam som andre påfører deg er noe du ikke trenger å kjenne på.

- Du har ikke noe ansvar for å bære på andres skam. Det er viktig. Jeg håper også at det er noen som kan nå unge mennesker, fordi jeg tror de trenger å se at de ikke trenger å skamme seg - at de ikke trenger å være redd for å være annerledes. De trenger å se at den de er er god nok, uansett hva slags kropp de har, bakgrunn de har eller identitet de har. Håper dette individet eller organisasjonen er med på å pushe mot en verden hvor vi kan være skamløse, og eie det begrepet, istedenfor at det er et skjellsord.

Denne saken ble første gang publisert 15/06 2017.