Ultrahipt

Ultralyd befinner seg i et landskap de er helt aleine om å befolke.

Publisert

Ultralyd
Inertiadrome
Rune Grammofon/Musikkoperatørene

Det udefinerbare og sjangersprengende bandet Ultralyd har vært på banen siden første halvdel av 00-tallet. ”Inertiadrome” er bandets femte innspilling og til tross for at besetninga har vært ganske stabil, så har musikken utvikla seg uten stans.

Denne utgava består av Kjetil D. Brandsdal på bass, Anders S. Hana på gitar og synth, Kjetil T. Møster på saksofoner og Morten J. Olsen på trommer og vibrafon. Stavanger er utskytingsrampen for de fleste av herrene og de legger på ingen måte skjul på at frijazzguru Frode Gjerstad – fra Stavanger – er en viktig inspirasjonskilde for bandet.

Det betyr ikke at Ultralyd låter noe i nærheten av hva Frode Gjerstad ville ha gjort – de har heller benytta hans tenkemåte til å finne egne veier. Det hevdes at musikken befinner seg i et grenseland mellom moderne kontemporær musikk og drone metal. Mulig det – det må kjapt tilstås at mye av dette ikke er undertegnedes spesiale – men det rytmiske aspektet er også et viktig element her og sjøl om dette er kjente improvisatorer, så er dette musikk bortimot kjemisk fri for tradisjonelle solistpartier. Måten Hana og Møster behandler gitar og saksofoner er heller ikke slik vi vanligvis venter det – det er drittøft og annerledes – og Brandsdal og Olsen er det et trøkk og en tyngde i som vel sjelden eller aldri har vært til stede i noe norsk, eller utenlandsk, band for den saks skyld – uansett sjanger!

Ultralyd sparer absolutt ikke på noe som helst. Her er det bare å spenne fast setebeltene og få på seg hjelmen – Ultralyd stopper ikke på rødt lys en gang!