Tysk vokaljazz¿

Michael Schiefel

Don’t Touch My Animals

ACT/MusikkLosen

Michael Schiefel skal være et stort navn i tysk vokalmusikk. Han har drevet med alt fra soloprosjekter til jobbing med små storband og han har jobba med alt fra jazz til pop.

For første gang får vi høre vokalprofessoren fra Weimar, som har vært sentral på Berlins spennende musikkscene i rundt 10 år, her hjemme og det med soloprosjektet «Don’t Touch My Animals».

Schiefel har utvilsomt ei spesiell stemme. Han legger på ingen måte skjul på at han er homoseksuell – en av hans forrige CD-er heter «Gay» og her har han låter som heter «Mann und Mann» – og stemma hans er av det androgyne slaget: I det ene øyeblikket låter han som en mann og i det neste som en kvinne.

Alle «lydene» på denne utgivelsen er skapt av Schiefels stemme, men benytta slik vi har hørt Bobby McFerrin har gjort det – bl.a. som rytmeinstrumenter. La det være sagt med en gang: Det er veldig langt fra Bobby McFerrin til Michael Schiefel!

Schiefel er ikke i nærheten av den personligheten som den store McFerrin har. Han synger både på engelsk, ordløst og på tysk og – det er meget mulig jeg er fordomsfull – det er med respekt å melde ikke noe språk å synge jazz på. I mine ører låter det rett og slett grusomt.

Låtene og tekstene, som han har skrevet sjøl, befinner seg i et slags grenseland mellom pop og jazz og blir i mine ører ganske så kjønnsløse. Dette er ikke musikk som rører meg overhodet – for meg blir det altfor tilgjort og musikken mangler ekthet.