Trollmennene fra Oza
De amerikanske veteranene Gary Burton og Chick Corea tilhører sjiktet verdens desidert største jazzstjerner. Det de ga et fullsatt Bjørnsonhus på den første av to konserter ga oss all den bekreftelse vi kunne ønske.
(Side2/Molde): Det er godt og vel 30 år siden vibrafonisten Gary Burton og pianisten Chick Corea besøkte Molde for første gang. Det har blitt mange besøk siden og når så Corea ønsker velkommen med å fortelle publikum at han mener Moldejazz er Europas beste jazzfestival, så kunne det nesten ikke gå galt. Det gjorde det da på ingen måte heller.
De to ga i 1972 ut det legendariske albumet "Crystal Silence" - for sikkerhets skyld spilt inn i Oslo hos Jan Erik Kongshaug. Siden har de samarbeida med ujevne mellomrom og i 2007 så låter det friskere og mer livsbejaende enn noen gang. De er heldigvis i gang med et nytt live-album og konsertene i Molde blei også tatt opp.
Vi har med to virtuoser å gjøre som ikke har noen begrensninger som instrumentalister og som leser hverandre som åpne bøker. De forlenger hverandres ideer og musikalske linjer på et vis som ikke kan læres noe sted - dette er det noen som har, andre ikke - Burton og Corea tilhører så avgjort første kategori. De to har full kontroll over hele den moderne jazzhistoria og vel så det - det latinske tonespråket Corea er en mester i kom på alle vis fram også denne gangen.
Repertoaret var delvis henta fra "Crystal Silence" og delvis nykomponert stoff - stort sett fra Corea. Hyllest til Bud Powell og Thelonious Monk, George Gershwins "I Loves You, Porgy" og en firhendig versjon - på vibrafon!!!! - av Coreas mesterstykke "Armondo's Rumba", sendte et ekstatisk publikum ut i regnet. Til og med regndråpene varmet denne kvelden!
Musikk blir knapt vakrere enn dette og jeg føler meg sikker på at verden vil vært et mye fredeligere sted hvis Gary Burton og Chick Corea fikk regjere.
Denne saken ble første gang publisert 17/07 2007.