Trist høst-hip-hop
Dog veldig lekker!
![](https://image.klikk.no/4056730.jpg?imageId=4056730&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=1000&height=563)
Kid Cudi
Man On The Moon II: The Legend Of Mr. Rager
(G.O.O.D./Universal Motown)
![](https://image.klikk.no/3866287.jpg?imageId=3866287&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=1000&height=928)
Med fjorårets debutalbum var Ohio-gutten Kid Cudi med på å sette den litt alternative, til tider sære, ganske emosjonelle delen av hip-hop på kartet. Drake og hans mentor Kanye West har de samme tendensene, men denne 26-åringen høres deppa ut selv når han skal være glad. Heldigvis blir musikken fin, og den vanskelige oppfølgeren er ikke vrien å like.
Selv om det lyder smårockete som «REVOFEV», helt rockete a la Weezer som «Erase Me» med Kanye, gitar/pino-pop som «Marijuana», nesten, kun nesten, som vanlig hip-hop som «Mojo Dope» og bedrøvelig som «We Aite (Wake Your Mind Up)», klarer Kiden å underholde.
Sammen med produsenter som Kanyes læremester No I.D. og yngre Emile har han pussig nok klart å skape en rød tråd for sounden, til tross for at låtene skiller seg fra hverandre. Melodiene sitter etter første lytt, trommene er tøffe og arrangementene er proffe.
I lengden blir det litt stusselig å høre Cudis triste stemme fable om dop, drikke, selvmordstanker, faren som døde og hvor rå han er, men vår kreative kompis har skapt et imponerende gjennomført hip-hop-album - som altså ikke er så veldig hip-hop. En perfekt plate for alle som sliter med en emo høst.