Tja-ha
Morten, Paul og Magne går tilbake til synthpop-røttene med blandet hell.
a-ha
Foot Of The Mountain
Universal
Med «Foot Of The Mountain» har landets største popband noensinne «tatt en Depeche Mode» og valgt 2009 som året der de går tilbake til synthpopen som gjorde de til superstjerner i de glade 80-årene.
Dave Gahan og hans menn lyktes ikke med sitt forsøk, så kan Morten, Paul og Magne dra av en lignende nostalgitripp?
Låt for låt – dette er vår vurdering av «Foot Of The Mountain».
«The Bandstand»
Ingen heldig åpningslåt dette her. Man skjønner forsåvidt at a-ha vil tilbake til 80-tallet og synthpopen med en gang, så sånn sett gjør den jobben. Men selve sangen er anonym og kjedelig.
«Riding The Crest»
Der ja! Dette er den kuleste a-ha låta på mange mange år. I et slags krysningspunkt mellom krautrock (ja, faktisk!) og 80-tallets synthpop som de selv var med på å definere, faller alle bitene plutselig på plass. At denne ikke er første singel ut fra skiva er en skandale. Skam dere Universal!
«What There Is»
Nei, nei, nei. Som åpneren «The Bandstand» er dette en kjedelig affære. Harket synger som vanlig uforskammet bra, men uten hans kjente og kjære stemmeprakt ville denne låta falt fullstendig sammen.
«Foot Of The Mountain»
Åpningssporet er skivas første skikkelige «anthem», og funker forsåvidt greit den. Likevel er dette ikke i nærheten av å være a-ha på sitt beste. Derfor er dette et forutsigbart, trygt og følgelig skuffende singelvalg.
«Real Meaning»
Neddempet og melodisk ballade, men også denne føles litt som a-ha på tomgang.
«Shadowside»
Vanvittig flott vokalprestasjon av Morten Harket. Jeg har allerede nevnt hvir fint han synger, men her er det nesten så man får frysninger. Og når man tar med i betraktningen at også denne svulstige låta er under pari til a-ha å være, kan man ikke gjøre annet enn å la seg imponere.
«Nothing Is Keeping You Here»
Nå begynner jeg å bli småsøvnig, gitt...
«Mother Nature Goes To Heaven»
Endelig et lyspunkt igjen. En tungt ekkobelagt Harket-vokal pakkes inn i drivende bass, sørgmodige synther og deilige hooks. Bør vurderes som singel i fremtiden.
«Sunny Mystery»
Kjølig og dyster poplåt som også er blant de bedre på denne skiva. I tillegg er den også kanskje den best produserte låta på hele «The Foot Of The Mountain».
«Start The Simulator»
En klassisk lightere-i-mørket ballade runder av a-has første LP på fire år på vakkert vis. Bør bli fast innslag i guttas livesett fra nå av.
Konklusjon: «Foot Of The Mountain» må, sett bort fra et par hederlige unntak, kunne kalles en aldri så liten skuffelse. På sitt beste er dog a-ha fortsatt i elitedivisjonen innen sin sjanger. Og låta «Riding The Crest» er faktisk så bra at den nesten er verdt å kjøpe hele skiva alene. Hvis du skal overføre én norsk poplåt på iPoden i sommer bør det definitivt bli denne.
Denne saken ble første gang publisert 16/06 2009.