Takk for alt, a-ha

a-ha
Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah)
Warner

a-ha var popgruppen som nesten ble for flinke. De laget popmusikk som til tider nesten ble for avansert, men samtidig klarte gruppen å produsere flere internasjonale hits. Ikke dårlig for en gruppe fra lille Norge.

Sanger som «Manhattan Skyline,» «Cry Wolf» og «The Blood That Moves the Body» var både geniale og har stått som påler i både norsk og internasjonal pophistorie.

... men nå er det slutt. Deres siste singel er tilgjengelig for kjøp, og a-ha er historie.

Les alle ukens musikkanmeldleser her!

Det er både synd at det er slutt, og at deres siste singel er svært svak. Sammenlignet med deres egen back-katalog er «Butterfly, Butterfly» en stor parantes. En låt blottet for sjel og med kun små spor av det som har vært a-has virkelige hemmelige ingrediens: Det popgeniale pakket inn med musikalske eksperimenter.

Harket synger fortsatt fint, og det er tilløp til interessante partier, men alt i alt er det rett og slett bare litt for kjedelig og uinspirert. Waaktar, som står bak sangen, har laget mange gode sanger gjennom sin karriere, men dette føles mest som «nå skal jeg lage en a-ha-låt» uten særlig inspirasjon.

Det er selvfølgelig dumt å avslutte på denne måten, men The Clash avsluttet tross alt med «This is England.» Så ille er dette ikke.

Hør sangen her:

Eller som det heter: «This is how the world ends, not with a bang but a wimper.»

PS! Her er en spilleliste med mine 12 personlige favoritter fra a-ha for Wimp. Ved å klikke på lenken kan du tyvlytte på listen uansett om du har Wimp eller ei.

Denne saken ble første gang publisert 06/07 2010.