Storartet fra gatefarmasøyt
Overvektig og angivelig grundig overbetalt gangster byr på fengende og underholdende visvas.
Rick Ross
Trilla
Poe Boy/Def Jam/Universal
Hvis du jobber for Miami-politiet, burde du sjekke ut dette albumet. Rick Ross røper blant annet at han i fjor tjente flere millioner dollar på narkotikasalg, at han foretrekker heroin, for det selger fortest, og at klokken hans er verdt 10 kilo kokain.
Refrenggjest
Men hvis du forsøker å arrestere ham basert på dette, vil han sikkert si det kun dreier seg om musikk. Black metal-artister spiller også litt skuespill, og selv om Rick er ikke like overbevisende som Al Pacino i Scarface, har Trilla blitt en lekker skive.
Utenom Florida, har ikke den skjeggete Def Jam-rapperen mye til felles med sin albumaktuelle kompis Flo Rida, men de har begge den nye refrengkongen T-Pain som singelgjest. The Boss, produsert av JR Rotem (gamlekjæresten til Britney Spears og Lil' Kim), er et både tidsriktig og enormt fengende eksempel på det som kan kalles den nye Miami-sounden.
Albumets neste spor, Speedin, i regi av feriebyens ledende The Runners, blir ikke spesielt mindre catchy med R. Kellys eksplosive bidrag.
Overdrivelser
Til tross for en rekke låter i den mer tilgjengelige, radiovennlige sjangeren, blir det pompøse materialet pussig nok sjeldent for svett. Ricks mørke, monotone stil er tøff, backet av drøye observasjoner fra livet som en skruppelløs gatefarmasøyt.
Selv om han kommer med kolossale overdrivelser, på grensen til direkte visvas, får vi neppe høre 100% fantasi.
Heldigvis kan tjukken kombinere beretninger om forsøk på å forlate knarkbusinessen (I looked the white girl in the face, told her this was our last dance) og beskrivelser av en stressende livsstil (its hard to sleep when you lay next to 5 mill), med frekke doser dustehumor (need a blowjob? my motto: get a model for the job).
Solid
Alliansen med Nelly burde vært spart for et middelmådig soundtrack, refrenger som money make me cum er for harry, og Human League-avslutningen er kanskje på kanten bredt, samtidig som The Boss rapferdigheter ikke alltid er sjef.
Likevel blir det et solid andrealbum for 31-åringen. Han har valgt fra øverste hylle fra en gjeng ekstra dyktige produsenter, fått med seg godgutter som Jay-Z, Lil Wayne og beistet Young Jeezy, og selv om Ricks Trilla aldri vil skape historie som Michaels Thriller, kan den ende opp som et av vårens bedre rapalbum. Men dette er ikke hip-hop for Øyafestivalen.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!
Denne saken ble første gang publisert 25/03 2008.