Sterk start for Country-Ida

Men vil vi egentlig huske denne debuten om et år?

Publisert

Ida Jenshus
Color of the sun
Universal

Ida Jenshus slipper sin debut og spiller seg rett inn blant årets toneangivende countryartister. Det gjør hun ikke med en original plate vi vil huske og elske i tiår fremover, men med et album som viser at hun behersker sjangeren fra fingerspiss til flagrende gevanter.

«Color of the sun» er et pent, men litt kjedelig album. Melodiene er helstøpte, men få som fester seg. Unntakene er «Little Town girl» og «Little Blue» som skiller seg ut med ekstra flotte melodier eller sløye gitarer.

Jenshus er også god med tekstene. Her er det langt mellom nødrimene, og glimtvis er det nærmest Leonard Cohen-kvalitet på spillet. «Little Blue» er for øvrig en låt som også overrasker med godstøyende gitarer mot slutten.

Visecountryen til Jenshus er dessverre lite original og det er få grunner til å kjøpe akkurat denne skiva fremfor dusinvis av andre, liknende artister. Forskjellen, naturligvis, er at hun er norsk og dermed litt ekstra spennende for nordmenn. Men skal vi ikke kreve like mye av en artist bare fordi vi har det samme forholdet til brunost? Selvsagt skal vi det.

«Color of the sun» virker i første omgang som et ensrettet album. Jenshus er tro mot visecountryen og rendyrker gitar, mandolin og banjo. Men som banjoen gjerne indikerer kommer variasjonene i form av enkelte kjappere låter. Den dominerende vokalen er imidlertid alltid bakpå og sørger for at variasjonene ikke alltid er like umiddelbare.

Alt i alt er «Color of the sun» et sterk debutplate fra en artist vi kommer til å høre mer fra fremover. Er det en vi vil huske neste år? Neppe.

Les flere anmeldelser her.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!