Sjokkerer ikke
Men Timbaland gjelder fortsatt.
Timbaland
Shock Value II
(Interscope/Universal)
Noen av verdens største artister har gått til Timbaland i jakten på hits, og mange har fått karriereløft via den 38 år gamle produsenten. Sammen med sin Virginia-kollega/konkurrent Pharrell Williams er han årsaken til at Justin Timberlake er Justin Timberlake, og ikke han der karen fra N Sync.
I 2007 fikk Timbaland sitt internasjonale gjennombrudd som «soloartist» med albumet «Shock Value», og etter den pinlige Chris Cornell-mageplasken «Scream» får vi altså oppfølgeren. Denne gangen med litt mindre brask og bram i forkant, som – sammen med den nevnte floppen – senker forventningene.
Heldigvis er bamsefar tilbake slik vi liker ham, blant annet med Justin som får åpne med «Carry Out» - med et refreng like smooth som smør. Settes nyeste singel er kanskje ikke en blockbuster, men definitivt pop fra øverste hylle. Det samme gjeder de andre singlene, «Morning After Dark» med hans bestis Nelly Furtado og hans nye, franske artist SoShy, og «Say Something» med den absolutt suverene hiphop-smørbukken Drake. (Kanadieren har hatt 2009 i sin hule hånd, selv om han ikke har kommet seg på norsk radio.) Timbaland finner en måte å matche sine gjesters kvaliteter, samtidig som han holder sin egen stil, med en liten dose fornyelse.
Selv om det føles unødvendig å la Brandy forsøke seg som rapper på to låter, er hun flink nok til at det funker, og vi kjøper til og med de svette «rockelåtene» med Daughtry, Nickleback og Jet, takket være lekre melodier og til tider underholdende, personlige tekster.
Selv om «countryforsøket» med Miley Cyrus og Katy Perrys bidrag kunne vært droppet, glemmer man det fort via Tim og Jojos perle «Lose Control» og den uunngåelige fremtidspoppen med Keri Hilson.
Hadde fortsatt relevante Timbaland gjort låtlisten kortere og vist litt mer utvikling siden 2007, hadde del 2 blitt bedre enn del 1.
Denne saken ble første gang publisert 08/12 2009.