Samme gamle – men like bra

CHRISTIANIA THEATER (SIDE2): Året er 2000. A1 har nettopp gitt ut singelen «Same old brand new you», og jeg øver inn dansetrinnene foran speilet med håndbørsten som mikrofon.

Diskusjonen går heftig i venninnegjengen om hvem som egentlig er heitest av Christian, Ben, Paul og Mark og i en alder av 11 år virker livet som en uendelig rekke muligheter. Nesten ti år har gått, Paul har forlatt bandet og jeg hadde glemt hvor herlige A1 egentlig er. Men i kveld kom følelsene tilbake.

Tilbake til pikerommet
Det kunne blitt katastrofalt flaut, og jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til kveldens premierekonsert. På Christiania Theater, en relativt liten sal med sitteplasser, skulle A1 feire 10-årsjubileet i sin første av syv førjulskonserter.

Men allerede da gospelkoret HIM startet kvelden med «Everywhere that I go», fulgt opp av at de tre gjenværende gutta inntok scenen med nettopp «Same old brand new you» kom fjortisen i meg fram igjen. I likhet med hos alle de andre litt-over-tjue, noe pinlig berørte, jentene i salen.

Akkurat som i «gamle dager» satt Mark bak pianoet og Christian med gitaren mens Ben danset litt rundt, og de satte i gang med den ene bortglemte hiten etter den andre. På rappet kom «Be the first to believe» og knallåta «Summertime of our lives», for ikke å snakke om «Like a rose».

De gamle dansetrinnene sitter fortsatt, og i typisk boybandstil var det synkroniserte hoftevrikk og håndbevegelser.

Rørende solo
Som de selv sa var kvelden en feiring av fortid, nåtid og framtid. Pluss litt sologreier, og jula i seg selv. At alt dette skulle presses inn på drøye to timer var dessverre noe ambisiøst, og mellom godlåtene ble det rett og slett litt kjedelig – til tider.

Samtidig var det spennende å se hva de tre har tatt seg til i pausen de siste årene. Spesielt Ben Adams solo, «She's out of my life», var et flott øyeblikk i en knusk stille sal. Og da de satte i gang med en medley av julesanger spratt vi opp av setene alle mann.

De hadde også tatt med de to nye sangene «Take you home», og «It happens every day».

Fulle av selvironi
A1 kan ikke tas for å være noe annet enn et boyband som har blitt voksne, og vi bedømmer også heretter. Heldigvis hadde gutta massevis av sjarm og selvironi. De stortrivdes tilbake på scenen og virket nesten overrasket over at folk husket tekstene.

Etter at alle hadde sunget, danset og hylt med til «Everytime» gikk de tradisjonen tro av scenen før encore, men lovte på forhånd at de skulle komme tilbake. Da kom avslutningen, med «Take on me» og den ultimate hiten «Caught in the middle».

De overvant all skepsis og innfridde alle forventninger. Jeg får nesten lyst til å henge opp plakatene igjen.

2645