Musikalsk kjærlighet

Elise Einarsdotter & Olle Steinholtz
Hymne á l’amour
Touché Music/MusikkLosen

Elise Einarsdotter tilhører den fremragende 55-årgangen og har etter noen år i USA, blant annet med studier på Berklee i Boston, etablert seg som en av Sveriges aller mest smakfulle og interessante jazzpianister. Sammen med sin på alle måter nære samarbeidspartner Olle Steinholtz har hun med ”Hymne á l’amour” begått sin tredje duo-cd – den første for 10 år siden, «Sketches of Roses» – og den andre i 2001, «Summer Night».

I tillegg til å ha solid kontroll over jazzens standardrepertoar, så har Einarsdotter og Steinholtz også skrevet en hel del av musikken de presenterte på de første cdene. Denne gangen har de gått et helt annet sted for inspirasjon og det er det franske nasjonalikonet Édith Piaf (1915-63) sin musikk som blir tolka på et vakkert jazzvis her.

Mange har ment at det var mange likhetstrekk mellom Piaf og hennes samtidige på den andre sida av Atlanterhavet, Billie Holiday. Jeg har ingen problemer med å slutte meg til det – begge tolka et levd liv på godt og vondt gjennom musikken sin og verken i Holiday eller Piafs liv var det bare solskinnsdager.

Her viser Einarsdotter og Steinholtz oss at veldig mye av repertoaret til Piaf egner seg strålende til jazztolkning også. Både titellåta, «Cri de Coeur», «La Vie en Rose», «Sous le Ciel de Paris» og «Non, Je Ne Regrette Rien» og mange andre blir behandla med den største pietet og empati. Dessusten har Einarsdotter skrevet et par låter som passer ypperlig inn og Steinholtz’ solotolkning av «Les Feuilles Mortes» – bedre kjent som «Autumn Leaves» – er nok et høydepunkt.

Duo piano og bass er et usedvanlig krevende og gjennomsiktig format. Elise Einarsdotter og Olle Steinholtz løser på alle slags vis de utfordringene som ligger i formatet og har gitt oss en strålende hymne til kjærligheten.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Denne saken ble første gang publisert 23/12 2008.