Mesteren med flenga

Richard Galliano er sjefen over alle sjefer når det gjelder jazz og trekkspill.

Publisert

Richard Galliano & Brussels Jazz Orchestra
Ten Years Ago
Milan/Warner Music

De siste tiåra har den 58 år gamle franske trekkspillvirtuosen Richard Galliano gitt det til dels utskjelte instrumentet en oppblomstring som knapt var tenkelig – i alle fall i jazzkretser. Definisjonen på en gentleman var en som kunne spille trekkspill, men ikke som gjorde det, heter det i munnhellet. Sjølsagt var det en morsomhet, men det var likevel mer enn et snev av seriøsitet i utsagnet. Trekkspillet har aldri vært jazzfolkets favorittinstrument – så enkelt er det!

Galliano har nesten på egen hånd gjort noe med det. Han har i en rekke sammenhenger vist at trekkspillet – eller flenga blant kjente – så absolutt har noe i jazzsammenheng å gjøre.

Vi har møtt han sammen med en annen fransk virtuos, salige Michel Petrucciani, med saksofonisten og bassklarinettisten Michel Portal, med hans hyllest til tango nuevo-mesteren Astor Piazzolla og om vel en måneds tid står han på scena under Moldejazz med et superlag bestående av bassisten Richard Bona, trommeslageren Clarence Penn og pianisten Gonzalo Rubalcaba. Veldig mye taler for at der bør man være.

Her påtreffes Galliano med ni egne låter pluss Piazzollas «Michelangelo 70» i arrangement gjort enten av han sjøl eller av Bert Joris. Innspillinga er gjort i Brüssel i fjor sommer og Brussels Jazz Orchestra, som består av meget kompetente herrer som er totalt ukjente for meg, forteller oss at belgisk jazz er mye mer enn Philip Catherine og Toots Thielemans.

Galliano er en fremragende solist uansett tempo og temperatur på musikken. Han er en svært uttrykksfull musikant og makter på et svært personlig vis å blande jazz og for eksempel tango. «Ten Years Ago» er nok et formidabelt prov på at Richard Galliano er en musikant i verdenstoppen – uansett instrument.