Mer poet enn melodimaker

Nick Cave & The Bad Seeds
Dig, Lazarus, Dig!!!
EMI

Nick Cave er sannelig en produktiv kar. Det er knapt et år siden Australias dystreste mann var på pletten med det vellykkede prosjektet «Grinderman», og nå er han sannelig også ute med nytt album akkompagnert av den alltid så herlig skranglete gjengen i The Bad Seeds.

Dette offensivt titulerte albumet virket for denne anmelder noe lettvint etter første gjennomlytting. Men etter en måneds tid med mørkemannen på øret fremstår «Dig, Lazarus, Dig!!!» som et helstøpt album.

Suverene tekster
Tekstene er i særklasse denne gangen. Nick Cave har alltid hatt ordene i sin makt, men her har han overgått seg selv. Han leverer noen stemningsskapende beskrivelser som et fåtall artister kan matche.

Spesielt tittelsporet om Lazarus, omdøpt til Larry for anledningen, som sliter med psyken i New York etter å ha blitt vekket fra de døde. Han hadde da vitterlig ikke bedt om å få livet tilbake. Nå vil han ned i hullet sitt igjen. Også på «We Call Upon the Author» viser Nick Cave seg fra sin sterkeste side.

Nå viser det seg imidlertid at fokuset på det rent lyriske i stor grad har overskygget det melodiske. Dette medfører at enkelte låter blir vel repetitive, med lange, lange vers og bare delvis gode refrenger. Et godt eksempel på dette er «Lie Down Here», som i bunn og grunn utgjør en fem minutters repetisjonsøvelse. Den nesten åtte minutter lange avslutningen «More News From Nowhere» evner heller ikke å engasjere rent melodisk. Med andre ord må du være innforstått med hvor mannen har lagt ned den største innsatsen for å virkelig sette pris på albumet.

Gode ballader
Nick Cave har opp igjennom karrieren vist gang på gang at han er en dyktig ballademaker. «Dig, Lazarus, Dig!!!» er intet unntak, og mannen serverer her flere klassiske ballader i «The Boatman’s Call»-tradisjon. Vakre «Jesus of the Moon» og «Hold on to Yourself» er to av disse.

Selv om det nye verket utvilsomt er godt håndverk, ligger det likevel ikke helt der oppe med «Let Love In», «Henry’s Dream» og forsåvidt også kraftsalven av et dobbeltalbum «Abattoir Blues / The Lyre Of Orpheus». De virkelig gode låtene med klassikerpotensial uteblir. Men utgivelsen er definitivt mange hakk bedre enn oppskrytte «Nocturama».

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Denne saken ble første gang publisert 04/03 2008.