Ingen over Anne Grete

Anne Grete Preus
Om igjen for første gang
Warner

Anne Grete Preus’ siste bidrag til nyere norsk popmusikk er et deilig stykke flott produsert og sedvanlig velskrevet album.

Ingen snarveier
Det begynner med to positivistisk ladede smygere av noen låter, lette oppvarmere fram mot det fantastisk medrivende tredjesporet, «Det du aller helst ville», et nærmest episk verk som presterer kunststykket å ta et grep i lytteren som varer plata ut.

«Om igjen for første gang» er i tillegg skikkelig godt, gammeldags håndverk hva produksjon angår. Her er det ikke tatt en eneste snarvei. Det høres deilig organisk og ekte ut, med eksotiske innslag av dobro og stjerneskudd (knitrende innledning på den avsluttende tittellåta).

Troverdig
Et av de tøffeste grepene her følger plata gjennom som en slags effektteknisk rød tråd. Det er tidligere Span-vokalist Jarle Bernhoft som er hanket inn for å legge på et rytmisk, lavstemt, tribalaktig kor. Det funker som bare rakkeren.

Preus synger nesten autoritært troverdig om nære ting, som når hun ser på seg selv «som et lite travelt hotell» i «Hotell Gjennomtrekk» eller en «Rødhette med kaker og vin» i «Rødhette 2007».

Metaforene sitter som vanlig løst, men der mange av hennes norsktalende etterfølgende artistkolleger ofte både blir platte og meningsløse i sin søken etter originale vendinger, klarer Preus på fiffig sett å få sine til å høres veldreide og smarte ut.

Alene på toppen
Det handler litt om at hennes arvtakere aldri har vært annet enn bleke kopier av den høyreiste originalen, men mest om dette umiskjennelige talentet for å sette ord på gode observasjoner.

Når melodimakeren Preus i tillegg blomstrer er det ikke mange som matcher henne.