Ikke skam dere, gutter
Supergruppe fra Oslos undergrunn med frekk debut.

Happy Dagger
Songs Of Shame
Oslo Grammofon

Happy Dagger er en aldri så liten supergruppe fra Oslos undergrunnsmiljø, med Silver-vokalist Ivar Nikolaisen i spissen. Med seg har han blant annet singer/songwriteren Einar Stenseng, og sammen har disse gutta laget en plate de selv beskriver på følgende måte i sitt presseskriv: «Overdreven selvmedlidenhet, bitterhet, dyp pessimisme, stormannsgalskap (et ønske om å prate med Gud sjøl), barnslig atferd».
Og alle disse karakteristikkene er i og for seg korrekte. Men «Songs Of Shame» er så mye mer enn bare en øvelse i pubertal skranglerock. De jevnt over sterke låtene og Happy Daggers deilig upretensiøse tilnærming til musikken de lager gjør nemlig dette til en svært så fornøyelig debutplate.
Livefavoritten «Good Morning Jesus» er minst like fet på plate, og dommedagsrockeren «2012» er tøffere enn alt glampunkerne i Nikolaisens Silver noen gang har lirt fra seg. Åpningssporet «Sunk That Ship» sender tankene til sørstatsheltene i Black Lips med skitne gitarer, sloppy band og ropekoringer.
Den eneste coverlåta her er den tradisjonelle «Virgin Mary Had One Son» (kjent med blant annet Joan Baez), og jeg tar virkelig av meg hatten for Happy Daggers apokalyptiske tolkning. Fantastisk!
Platas andre halvdel er noe seigere, hvor «Regrets And Cigarettes» og «The Iron Rod» (med Einar Stenseng på vokal) er de udiskutable høydepunktene. Avslutningsvis får vi den vakre og nedstrippa (men akk så korte) «Lord Forgive Us», og undertegnede sitter igjen med en følelse av at dette er mer enn et sideprosjekt.
Når Happy Dagger får tatt tiden til bruk og utviklet seg mer som band tror jeg neste plate vil bli en klassiker.