Ida følger suksessoppskriften

Ida Jenshus’ visecountry funker like bra i år også.

Publisert

Ida Jenshus
No Guarantees
Universal/Mercury

Ida vant talentkonkurransen «Lyden av lørdag» i 2007, og allerede året etter kom debutskiva «Color of the Sun» - som hun like gjerne fikk spellemannspris for, for beste countryplate i 2008.

Nå er Ida tilbake, og viser at det var ingen tilfeldighet at hun fikk gi ut plate for to år siden. «No Guarantees» fortsetter lydlig omtrent der hun slapp, i et tverrsnitt mellom country, vise og folk.

Det er fremdeles ikke noe særpreg å snakke om for Ida Jenshus. Hun vugger avsted i bedagelig tempo, i følge med en taktfast tromme og diverse gitarer som gir den riktige countrystemningen til å drømme om varmere steder enn Norge. Det høres fremdeles ut som om Dolly Parton, Lucinda Williams og Joni Mitchell er hovedinspirasjonen bak Jenshus’ låter.

Men det gjør fremdeles ingenting når det høres så bra ut som dette. Og rett skal være rett, noe mer egenart, i alle fall litt mer nakenhet, går det an å spore.

Ida Jenshus har en fantastisk stemme, som smyger seg rundt vakre melodier og fingerspill på gitaren. Ved første gjennomkjøring av «No Guarantees» kan albumet virke noen enspora, men etter hvert dukker de finere detaljene opp, og gjør «No Guarantees» til et av høstens beste kjøp for countryelskere. Hør bare på «Reach out my hand», så forstår du hva jeg mener.