I Radkas fotspor
Den svenskamerikanske pianisten Steve Dobrogosz skapte «Fairytales» sammen med Radka Toneff. Nå har han funnet en nye vokalist som har masse å fare med.
Steve Dobrogosz – Anna Christoffersson
Rivertime
Amigo/Bonnier Amigo
52 år gamle Steve Dobrogosz flyttet fra USA til Sverige allerede som 22-åring og har siden blitt værende. Han hadde da allerede noen år bak seg fra det berømte musikkcolleget Berklee i Boston og det var en pianist med både jazz, pop, gospel, soul, rock og klassisk musikk i bagasjen som ankom Söta Bror.
Arild Andersen og Radka Toneff ble raskt oppmerksom på Dobrogosz og duoinnspillingen «Fairytales», som skulle bli Toneffs siste før hun forlot tida i oktober 1982, er intet mindre enn legendarisk.
Siden Radka forlot oss, har vi også hørt altfor lite til Dobrogosz på denne sida av Kjølen. Han har jobbet i diverse musikalske konstellasjoner og sammen med vokalistene Berit Andersson og de seineste åra Anna Christoffersson, har han videreført duotanken med piano og vokal.
De to traff hverandre da Dobrogosz var pianist ved opptaksprøva til Musikhögskolan i Stockholm i 2004 og Christoffersson gjerne ville slippe gjennom nåløyet. Det gjorde hun med glans og kjemien mellom de to oppsto der og da.
For to år siden ga de ut sin første CD sammen, «Its Always You», og selv om den så vidt jeg vet aldri kom ut i Norge, oppnådde den kjempesuksess. Her har vi altså oppfølgeren – i mellomtiden har vi fått Christofferssons debut under eget navn, «One» – og la det være sagt med en gang: Dette er sjeleføde for mørke og kalde høst- og vinterkvelder.
Steve Dobrogosz står for all musikk og alle tekster og nok en gang er det umulig å båssette musikken hans. Den har like mye pop som jazz i seg, men det viktige er at den har sjel i seg fra start til mål og, som for 26 år siden sammen med Radka, så er Steve Dobrogosz en gjennom inderlig, ærlig og personlig musikant.
Anna Christoffersson er på vei mot noe skikkelig stort. Det er umulig, men samtidig urettferdig å sammenligne henne med Radka og enn så lenge så er ikke den samme dybden til stede i Christofferssons uttrykk. Når det er sagt så vet jeg ikke om så mange andre som er det heller, men Anna Christoffersson er så absolutt i besittelse av noe helt eget i grenselandene mellom pop, soul, gospel, rhythm and blues og jazz.
«Rivertime» er nok en bekreftelse på at Steve Dobrogosz er en låtsnekrer og pianist i ultraklassen og samarbeidet med Anna Christoffersson har det meste i seg til å bli stadig større.