Guide til Frank Zappa

(SIDE2): Fra midten av 60-årene og fram til sin død i 1993 ga Frank Vincent Zappa ut over 70 album

Gjenoppstandelse
Det gjorde ham til en av nyere tiders mest produktive komponister, og således finnes det et hav av valgmuligheter hvis man ønsker å bli bedre kjent med den unike musikeren.

Men hvor skal man starte?

- Et godt spørsmål, sier sønnen Dweezil til Side2.

For massene her hjemme er det «Bobby Brown» som gjelder. Låta gjorde dobbeltalbumet «Sheik Yerbout» fra 1979 til et av hans mest suksessfulle kommersielt, blant annet gjennom sin rare tendens til å gjenoppstå fra de døde.

- Det er så rart med den sangen, for i Skandinavia og enkelte andre steder har den vært en hit opptil flere ganger. Og det morsomme er at den aldri noensinne vil bli spilt på amerikanske radio på grunn av teksten, forteller Dweezil som er norgesaktuell med bandprosjektet Zappa plays Zappa.

Ingen Weird Al
Bobby Brown var Frank Zappas inkarnasjon av den amerikanske drømmen representert gjennom en high school-gutt som blir homoseksuell etter en rekke rare seksuelle opplevelser med en lesbisk.

Dweezil og hans ensemble spiller den imidlertid ikke. Låta gir feil inntrykk av Zappas samlede verker.

- Folk som bare har hørt «Bobby Brown» eller «Dansin’ Fool» tror han er en slags Weird Al Yankovic, en fyr som lager morsom musikk.

Det er en av årsakene til at Dweezil har bestemt seg for å vie tida til å reise verden rundt og fortelle folket hva slags musiker faren egentlig var gjennom å spille det han mener er Zappas viktigste låter.

- Jeg har valgt å fokusere på elementene jeg mener folk bør få vite mer om, eksempelvis hans klassiske komposisjoner, gitarspillet hans og alt det som gjorde at han satte sitt eget vannmerke i musikken. Det som gjorde ham unik.

Vanskelig
Zappas komposisjoner regnes som noe av det mest komplekse som har kommet fra en populærmusikalsk hånd. Dweezil brukte 2 år på å sette seg inn i låtkatalogen før han satte sammen bandet og la ut på turné i fjor. Og selv om han regnes som en meget habil gitarist måtte han lære seg en helt ny teknikk for å klare å holde følge.

- Det virker helt umulig, men likevel klarer vi det.

Den vanskeligste låten de har lært seg er «G-spot Tornado» fra 1993-albumet «The Yellow Shark.

- Den har mye vanskelige rytmer og taktskifter i seg, men først og fremst er det et utall noter man skal huske. Den er akkurat som den høres ut. En tornado av noter. Da vi øvde på den kunne jeg ikke begripe hvordan vi skulle klare å gjøre den i riktig tempo.

Hør «G-spot Tornado» her:

«The Yellow Shark» er for øvrig et av Dweezils personlige favorittalbum. Selv om det har en tendens til å skifte hele tida.

- I det siste har jeg hørt på et konsertopptak med en åtte spors opptaker fra den eneste turneen han gjorde i Australia noensinne. Men sånn generelt vil jeg trekke fram album som «Apostrophe’», «Over-nite Sensation», «Shut Up 'n Play Yer Guitar» og nevnte «The Yellow Shark».

Tilgjengelighet
Men altså: hvis man er helt blodfersk på Zappa. Hvor i all verden skal man begynne? Det finnes ingen entydige svar, til det er Zappas samling av album for kompleks. Dweezil har likevel noen gode tips.

- He, he. Det kan virkelig være forvirrende. Jeg pleier å fortelle folk at «Apostrophe’» (1974) og «Over-nite Sensation» (1973) er fine å starte med. De er veldig flotte rent melodisk, samtidig som de har dette sofistikerte over seg med de komplekse arrangementene. Det finnes humor inni der i tillegg, så de representerer en god balanse mellom de mange forskjellige elementene i fars musikk. I tillegg er gitarlyden virkelig bra.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

«Over-nite Sensation» var på en måte Zappas kommersielle gjennombrudd, og representerte et slags stilbrudd med hans tidligere utgivelser. Han gjorde seg rett og slett mer tilgjengelig for folk flest, og fulgte utrolig nok opp i samme spor med «Apostrophe’». Begge albumene er like fullt umiskjennelig Zappa, og således perfekt i starten hvis man vil unngå å bli spilt helt ut på sidelinja.

- Deretter skal man gå bakover i tid til «Freak Out» og «Absolutely Free», slik at man kan høre hvilke enorme endringer som skjedde i løpet av en tiårsperiode, sier Dweezil.

Tilbake til start
«Freak Out!» og «Absolutely Free» er de to første albumene til The Mothers Of Invention, bandet Zappa tok styring over da han ble medlem av i 1964, og som etter hvert skulle degraderes til et slags backingband med stadige utskiftninger. Selv om platene har litt av datidas kommersielle doo-wop-bølge i seg, er de sedvanlig eksperimentelle og utradisjonelle i sin form. «Freak Out!» kom ut i 1966 og regnes som et av verdens første konseptalbum. «Absolutely Free» ble sluppet året etter.

- Har man kommet seg gjennom disse, bør man se langt framover igjen til «The Yellow Shark», som inneholder de klassiske komposisjonene hans, mener Dweezil.

I løpet av sine siste år konsentrerte Zappa seg om den mer «seriøse delen» av musikken. «The Yellow Shark» ble gitt ut noen få uker før han døde av prostatakreft i 1993, og består av klassiske komposisjoner framført live av orkesterensemblet The Ensemble Moderns.

Respekt
Noen mener at Zappas gjennomsnittlige fans vil føle seg noe fremmedgjort i dette albumet. Andre hevder det representerer et endelig argument for hvorfor man bør bøye seg ærbødig i støvet for denne mannen.

- Han var en helt utrolig komponist, og med disse har man fire eller fem plater som både er fine å begynne med og som samtidig viser hvordan han alltid fant unike måter å arrangere på.

En annen måte å bli kjent med Zappa er å se Dweezil og hans Zappa plays Zappa i Stavanger 9. oktober, Bergen 10. oktober eller Oslo 12. oktober.