Gitarmannen Pat
Unikumet Pat Metheny beveger seg kun på en skala fra veldig bra til strålende for meg. Day Trip er veldig bra.
Pat Metheny with Christian Bride & Antonio Sanchez
Day Trip
Nonesuch Records/Warner Music
Første gang Pat Metheny, med røtter i Mandal-området, dukka opp her hjemme var med Gary Burton i Molde i 1974. Da hadde han ennå ikke runda 20 år og den totalt ukjente gitaristen førte både til hakeslepp og slagging i løpet av tida han var i Molde.
Siden har han inntatt den ypperste gitartoppen i jazzverdenen og det er også mange langt utenfor jazzmenigheta som setter Metheny svært høyt.
Allerede fra starten i 1974, har Metheny lagt lista meget høyt. I mine ører har han uten unntak unngått feilskjær og med sin allsidighet har han vist at han har en tilnærming til musikk som nesten er unik. Han har vunnet 17 (!) Grammy-priser i ni (!) forskjellige kategorier – en rekord som skal bli svært vanskelig å slå.
I over 30 år har Pat Metheny skapt sitt eget bandsound med Pat Metheny Group og sin nære samarbeidspartner, tangentmannen Lyle Mays. I tillegg har Metheny mer eller mindre hele tida hatt andre venner på si, det være seg David Bowie, Charlie Haden, Ornette Coleman eller Michael Brecker. Metheny har også hatt en forkjærlighet for trioformatet og i 2000 kom trioinnspillinga Live med Larry Grenadier og Bill Stewart. De fem siste åra har Metheny hatt en ny trio og det er den vi får møte her for første gang på CD.
Var det stjernelag i den forrige trioen, er det ikke snauere denne gangen. Bassen trakteres av Christian McBride med fartstid fra andre storheter som James Brown, Sting, Herbie Hancock, Chick Corea og Joshua Redman. Bak trommene finner vi mexikanske Antonio Sanchez, som også har bekledt den samme plassen i Pat Metheny Group de seineste årene.
19. oktober 2005, midt i en lengre turné, benytta trioen den eineste fridagen til å stikke i studio og resultatet foreligger altså med Day Trip. Ti komposisjoner signert Metheny ble raskt festa til tape – dette er herrer som ikke trenger så mye mer enn ett take – og her får vi alt fra de nydeligste ballader med akustisk gitar – Is This America? (Katrina 2005), via en rekke andre stemninger og tempi, men alltid like melodisk som bare Metheny kan det. Sjefens gitarsynth er det også plass til på ei låt. McBride og Sanchez er nok en gang et perfekt reisefølge for Metheny og begge får plass til å vise hva de står for også som solister.
Pat Metheny hviler trolig aldri – i alle fall ikke på sine musikalske laurbær. Her gir han oss nok en statusrapport som forteller at han er noe så vanvittig i støtet fortsatt – uten at det overrasker på noen som helst måte.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!
Denne saken ble første gang publisert 05/02 2008.