- Fy faen, som jeg banner
- Du skriver vel ikke ned alle banneordene mine? Tenk om foreldrene mine leser dette, sier Chris Ross i Wolfmother, bandet som kommer fra Australia for å redde rocken.
(SIDE2): Australske Wolfmother beskrives som en powertrio, og får musikkanmeldere til å trekke paralleller til Led Zeppelin. I motsetning til andre australske rockere har de klart å gjøre seg kjent i USA og Europa - ikke rart at bassist Chris Ross er opplagt når han møter Side2 før konserten på Quartens åpningsdag.
Les Side2s anmeldelse av Wolfmother: Søttitallskamerater fra Australia
- Det er helt «fucking» utrolig. VI reiser rundt og spiller, og trekker stadig mer folk, sier han.
- Du skriver ikke ned alle bannordene mine gjør du? Jeg ble intervjuet av noen forleden dag, og plutselig gikk det opp for meg at foreldrene mine kan lese all banningen min. Du må også huske at foreldrene mine kan lese dette, humrer han til Side2.
40.000 tilskuere
Hvis herr og fru Ross mot formodning skulle finpusse på norsken sin og lese seg opp på norske mediers omtale av gromguttens rockeband, blir de nok heller stolt enn sint over bannskapen.
Wolfmother er tatt vel imot av anmeldere i Norge og Europa for øvrig. Sammenligningen med Led Zeppelin smaker - og det samme gjør konsertopplevelsene i USA og Europa.
- Vi begynte med konserter foran 80, 100 og 200 mennesker, så står vi plutselig foran 40.000 tilskuere på de europeiske festivalene. Det er litt av et kick når vi aldri har vært her før, sier Ross.
- Det europeiske konsertpublikummet er veldig takknemlig å spille for. De lever seg inn i musikken og skaper liv mens vi spiller - ikke bare mellom låtene, sier han.
Digger Motorpsycho
Som rockeren han er har han også fått med seg Motorpsycho.
- Jeg visste faktisk ikke at de er norske. Jeg harun én plate av dem, og den digger jeg. Jeg hlrte at de har gjort en del countrylåter også, og jeg elsker country og roots, sier han.
34-åringen trakterer bass og tangenter i Wolfmother. Han mener trioen har funnet seg en nisje innen rocken som er litt på siden av det som er normalt.
- Hjemme i Australia er det mange upbeat-rockeband, og en del stonerrockere. Vi ligger midt i mellom. Vi har litt av begge deler, sier Ross.
«Bor i Sydney»
Selv om han sammen med bandet sitt er i ferd med å erobre det amerikanske musikkmarkedet, med en erkeamerikansk musikkstil, er han fast bestemt på å bli boende i Australia.
- Jeg bor i Sydney. Tror jeg. Det vil si - jeg betaler leie for en bolig i Sydney, men jeg reiser jo rundt og spiller store deler av året, så det er ikke godt å si hvor jeg bor for tiden, flirer Chris, som har kone og barn hjemme.
- Jeg har en liten gutt, og en ny baby kommer i oktober. Å være borte fra familien er det eneste negative ved denne jobben. Men jeg trøster meg med at jeg har mye tid til familien når jeg først er hjemme og har fri, sier han.
Hotelluksus
Wolfmother har spilt sammen med sin nåværende besetning i seks år, men det tok ikke lang tid å finne godformen da de først visste hva de ville.
- I begynnelsen jammet vi bare, og byttet på instrumentene. Men så måtte vi bytte øvingslokale, og hadde ikke tilgang på alle instrumentene lenger. Da holdt vi oss til ett instrument til hver, og begynte å lage låter sammen. Da vi først fokuserte på å lage sanger og spille konserter gikk det bare fire måneder før ting begynte å skje. Det skjedde nesten av seg selv. Vi turnerte og spilte tonnevis med konserter, og etter platen tok det skikkelig av, sier han.
Etter konserter på Roskilde og Quart går signingsferden videre til Storbritannia og deretter tilbake til USA. Det blir mye reising i turnébussen.
- Her i Kristiansand bor jeg på hotell for første gang på lenge. Det første jeg gjorde var å ta en lang, varm dusj, og nyte følelsen av å sove i en skikkelig seng. En seng det gikk an å sette seg opp i, avslutter en lattermild Chris Ross.