Funky luftgitarer fra Pharrell

N*E*R*D
Seeing Sounds
(Star Trak/Universal)

Når Pharrell Williams og Chad Hugo, alias produsentduoen The Neptunes, går i studio med sin venn Shay Haley og en gjeng studiomusikere, blir de til det litt risikable rockebandet N*E*R*D. I 2001-02 slapp trioen to versjoner av sitt debutalbum «In Search Of», med en video til «Lapdance» hvor toppløse jenter tafset på hverandre, mens eks-Neptunes-kråka Kelis ålet seg i sofaen. Syv år og ett album senere er N*E*R*D fortsatt et kjent navn blant musikkinteresserte og gatemoteløver, mens mannen i gata ikke har latt seg overbevise. (Hissigproppen ”She Wants To Move”, med Jon Carews «eks» Alesha Dixon fra Mis-Teeq i videoen, er det nærmeste de har kommet en hit.) Samtidig sliter The Neptunes’ musikk for andre artister (og Pharrells solosingler) med å toppe popularitetslistene. N*E*R*Ds nye album kommer uten mye brask og brask og bram.

Forventet
Det er fint med lave forventninger. De som har hørt den nyeste singelen, småenergiske, drum & bass-flørtende ”Spaz”, med pusebride fra Skateboard P (og de som husker den), kan tenkes å ha tenkt «joa, denne er helt grei». Det er neppe en låt mange DJ-er sparer til kveldens høydepunkt. Selv om resten av «Seeing Sounds» ikke høres ut som «Spaz», er den likevel ganske representativ. Som forventet.

Frihet
Det er sannsynligvis deilig å være i studio og (liksom) ha lov til alt, kanskje litt slik Cee-Lo og Dangermouse føler når de er tøysete Gnarls Barkley. Men selv om trioen (og deres usynlige hjelpere) disker opp med noen eksempler på gøyal, frekk sound kombinert med passable melodier, bråkjekke gitar, kjappe skarptrommer, myk liksom-Michael Jackson-vokal og noen elektroniske tenke-ut-av-boksen-elementer, er mesteparten av musikken langt fra «rar». Gladrocka «Happy» kunne vært en leken Bryan Adams-trall, «You Know What» og «Kill Joy» ville fungert som raske pop-punkete tolkninger av Phoenix (hvor er Phoenix?), mens Marit Larsen kunne gjort den pompøse balladen «Love Bomb». Nesten.

Plagsomt morsomt
Selv om Pharrell i 2008 ikke klarer å konkurrere med Timbaland og StarGates tilstedeværelse, er han naturligvis en liten musikalsk luring. Noen ganger blir det litt tøffere enn normalen, litt N*E*R*D-tøft a la «Lapdance»; Bråkete «Anti Matter», hvor P igjen lar breiale jenter samples, og anti-kokainlåten (?) «Everyone Nose» alias «All The Girls Standing In The Lines For The Bathroom», hvor de passende nok har lokket med seg Lindsay Lohan i videoen, bør med på en Best Of N*E*R*D-samler. Selv etter noen skiver til. Irriterende bra og plagsomt morsomt.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

«Seeing Sounds» passer fint i hylla siden av de forrige, nerdete skivene, og No One Really Ever Dies blir det beste innslaget på Øyafestivalens fredag.

Fun fact: Introen på åpningssporet kopierer starten til deres venn Busta Rhymes sin nyklassiker «Gimme Some More».

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Denne saken ble første gang publisert 10/06 2008.