Fred med Aase

Andreas Aase
Unu
Bergland Productions/Musikkoperatørene

Det påstås at Andreas Aase er blant kongerikets aller mest hørte gitarister. Det stemmer ganske sikkert, men likevel er det ikke så mange som kjenner til navnet hans. Når vi kan nevne at Aase har vært Åge Aleksandersens faste våpendrager fra 1997 til 2005, så har nok svært mange et forhold til gitarspillet hans.

Hvem Andreas Aase egentlig er som musikant fikk vi først stifte bekjentskap med for tre år siden da han ga ut sin solo-debut, ”Maus”. Der blei vi servert masse tradisjonsmusikk fra Trøndelag og tilliggende herligheter med Aase og flere musikanter fra Trondheims vitale jazzmiljø.

På ”Unu” er det Andreas Aase og kun han – og musikken sjølsagt – det dreier seg om. Han sier sjøl at om natta kommer ideene og drømmene lett og at dette er musikken han spiller når resten av byen sover. De 13 melodiene er et utvalg gitarstykker som gir Aase ro og fokus. Vi kan ikke annet enn istemme.

6 av de 13 låtene har Aase skrevet sjøl, mens ”I skovens stille dybe ro”, ”Om kvelden”, ”Bred dina vida vingar”, ”Blåklokkevikua”, ”Herre Gud, ditt dyre navn og ære” og ”Sang til månen” enten er henta fra vår felles toneskatt eller er skrevet av Finn Ludt og Åge Aleksandersen.

Aleine med sin akustiske gitar gir Andreas Aase oss så flotte og vâre stemninger at det bare er å gi seg ende over. Det er en ro og en ekthet over det Andreas Aase foretar seg som ikke er mulig å lære seg noe sted – enten har du det eller så har du det ikke. Aase har det altså i bøtter og spann.

”Unu” har blitt visittkort nummer to fra ei veldig vakker stemme – Andreas Aase. Måtte mange ta seg tid til å finne fred i hans musikk.