For mye musikk

Carlo Anton Crameri – Arild Andersen – Martin Tillmann – Marc Halbheer – Paolo Vinaccia

Escabur

Golton/MusikkLosen

Siden 2004 har menneskeheten blitt tilført «Line-Square», «Andorra», «Escabur» og nå seinest «Epon» fra kjernetroppene Crameri, Andersen og Vinaccia. Besetninga har variert noe fra utgivelse til utgivelse, men de tre nevnte har vært med på alle. Av en aller annen årsak blei «Escabur», den tredje i rekka, sist levert fra min budbringer, men det gjør sånn sett ikke noe som helst.

Som på «Line-Square» og «Andorra» så er det en kvintett i aksjon også her. Både trommeslageren Marc Halbheer og cellisten Martin Tillmann har tilholdssted i Sveits og er tydeligvis tilknytta kunstnersamvirket Plastic Art Foundation som Carlo Anton Crameri spiller en meget viktig rolle i.

«Escabur» består av tre deler og fem låter som varer fra vel 7 til vel 21 minutter. Mye tyder på at dette er en slags jam i studio – musikken er løs og åpen, men er likevel langt unna det vi forbinder med frijazz. Hvis noe kan kalles melodisk frijazz så er vi i nærheten her, men ofte har jeg problemer med å finne tråden i det hele.

Jo visst groover det underveis her, men fra tid til annen opplever jeg lange strekk uten spesiell mål og mening. Vi har med fem meget dyktige instrumentalister å gjøre, men for meg oppleves det som de kommer fra ganske så forskjellige utgangspunkt og ikke alltid kommuniserer optimalt.

Våre gutter, Arild Andersen og Paolo Vinaccia, er som alltid veldig tilstede i det de holder på med og Andersen spiller her på sin elektriske ståbass – for første gang på CD, så vidt jeg vet.

Nå er eksperimentet med Crameri, Andersen, Vinaccia, Halbheer og Tillmann fullført. Det kom en hel del tøff og meningsfull musikk ut av det, men det hadde kanskje vært smartere å redigere musikken strammere – for eksempel komprimert det hele til to utgivelser i stedet for fire.