Et hipt gjenhør
For svært mange land og strand rundt var Christian Reim en av de viktigste jazzmusikantene her til lands på 70- og 80-tallet. Her får vi høre hvorfor.
Christian Reim
Unreleased Works 1969-1979
Plastic Strip/Musikkoperatørene
Christian Reim, opprinnelig fra Porsgrunn, har rukket å bli 62 år. Pianisten, organisten, komponisten og bandlederen markerte seg allerede på 60-tallet i en rekke sammenhenger det være seg rhythm and blues, rock og ikke minst jazz. Han var en meget sentral brikke i legendariske band som Public Enemies og Dream sammen med Tom Karlsen, Terje Rypdal og Hans Marius Stormoen.
Det viktigste samarbeidsprosjektet til Reim har i mine ører vært de stadig tilbakevendende møtene med altsaksofonisten Carl Magnus – Calle – Neumann. På denne utgivelsen med tidligere uutgitte innspillinger fra 1969 til 1979 får vi en rekke eksempler på hvor fruktbart dette samarbeidet var. Dessuten er det en rekke glitrende prov på hvilken eminent komponist og pianist/organist Reim har vært opp gjennom årene.
Ballet begynner med fire spor fra nok et legendarisk, men ganske kortliva band: Filmkvartetten. Sammen med Neumann, Jon Christensen på trommer og Terje Venaas på bass får vi fire låter fra den fort glemte filmen Nedtur og dette er hip, groovete og original musikk som har tålt tidas tann svært godt.
Deretter får vi to sekstett-spor fra 1969 med bl.a. trompeteren Ditlef Eckhoff, trommeslageren Ole Jacob Hansen og tenorsaksofonisten Knut Riisnæs. Disse låtene er nok en bekreftelse på at Reim allerede da hadde et helt eget uttrykk og blandet sjangre uten akkurat å søke i tre eksemplarer!
Så får vi Reims på den tida svært så omtalte versjon av Ja, vi elsker. Det blei bråk her hjemme av Duke Ellingtons tolkning av Edvard Grieg også – nå 38 år etter sjøsettelsen er det godt med et gjenhør som forteller oss at det var gjort med glimt i øyet, men samtidig med respekt. Urtøft da – og nå!
Festen blir avslutta med bandet Bash som bl.a. gjør Kokosnøtter og bananer med ingen ringere enn Lillebjørn Nilsen på hardingfele! Og ikke nok med det: Vi får også hilse på vokalisten Christian Reim!
Som man vil skjønne er verken Christian Reim eller denne viktige utgivelsen av A4-typen. Det skal vi takke og være glad for. Dessuten skal Lars Mørch Finborud nok en gang ha all verdens skryt for at han dukker ned i ymse arkiver og finner fram til bortimot glemt, men viktig og tidløs musikk.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!
Denne saken ble første gang publisert 24/06 2008.