En dårlig kopi av seg selv

Ole Paus
Paus Synger Paus
EMI

Det er ingen tvil om at Ole Paus fortjener en plass på den norske stjernehimmelen. Han har gitt ut album på album som har vært fyllt til randen med sanger som helt klart fortjener klassikerstatus.

Faktisk får du 15 av dem på denne platen. Du får sanger som «Merkelige Mira,» «Jeg reiser alene,» «Mitt Lille Land» og «Selv Sopere har et hjørne i himmelen.» Alle sammen i ny drakt.

Bakgrunnen er, om man skal tro Ole Paus sin tekst i coveret, et ønske om å bruke litt mer tid på sangene ettersom han mener at han - i hvert fall om du leser litt mellom linjene - kanskje ofte slurver litt i studio. Derfor har han fått hjelp av produsent Håkon Iversen til å lage et større(?) lydbilde på 15 av sine beste sanger.

Vel, Ole, da er du flinkest når du slurver. For her er det ikke en versjon som er like god eller bedre enn originalen, faktisk er hele 15 av de 15 sporene dårligere enn originalutgaven. Ikke det at Iversen gjør en dårlig jobb, men på engelsk sier man «you can't polish a turd» - her er det snakk om det motsatte. Gull kan knapt gjørs om til noe annet enn det det er.

Et kort besøk til platekompaniet.no viser også at denne utgivelsen koster 149,50 mens dobbeltplaten med alle hans hits opp til 1994 (48 sanger) koster 89,50. Sistnevnte er ett av de største kuppene du kan gjøre, mens å kjøpe litt dårligere versjoner av svært gode sanger ser denne anmelderen absolutt ingen vits i.

Du skal være veldig stor fan av Ole Paus for å kjøpe dette albumet, og virkelig mene at du må ha alt han rører ved. Jeg kaller det vakker musikk, Ole - men originalene er bedre.