Eminems bestis er flinkis

Digg fra Detroit.

Foto: (Gracie Records)
Først publisert

Royce da 5'9"
Success Is Certain
Gracie

Royce bør være takknemlig for at han og Eminem igjen er venner. Detroit-gutta startet opp omtrent samtidig og på samme måte, men mens Royce floppet hos Sony og forsvant tilbake ned i undergrunnen, ble Eminem¿ ja, du vet; omtrent verdens største popartist via Dr. Dre. I juni slapp den 175 cm høye rapperen og Em sitt Bad Meets Evil-reunion-album «Hell: The Sequel», med blant annet Bruno Mars-singelen «Lighters», som gjør at man for første gang nå kan høre Royce på norsk radio hver dag. Med andre ord: Oppsving. Så hvordan svi mens jernet er varmt? Slippe en ny soloskive.

Heldigvis er 34-åringens femte sett et av hans beste, med hard spytting, ikke langt unna de hissigste sporene på «Hell: The Sequel». Eminem dukker opp på ikke kliss nye «Writer’s Block» (i en versjon hvor Em kun er med på refrenget, intro og outro), som morsomt nok går ut til rappere som ikke klarer å snakke om noe annet enn klisjeer, mens Royce via Em som produsent og Blink-182s Travis Barker på trommer hevder å være «Legendary». Overdrevet, men tøft.

Musikkmessige høyepunkter kommer fra beatlageren Nottz og hans «Merry Go Round» og «On The Boulevard», mens personlige «Ain’t Coming Down» fra The Alchemist heller ikke er snau. Låten gjør dog at spor som «I’ve Been Up Coming Down» føles overflødig, mens Royce forsøker å være Eminem på Proof-hyllesten «Security» og «Where My Money» minner om at ringreven fortsatt (for alltid) kreativt sett er et stykke unna sin hvite bror fra en annen mor.