Eminem har ikke glemt ham

Obie Trice
Bottoms Up
Black Market

Det er ingen spøk å være signert av superstjerner. Det funker fint for norgesaktuelle Drake og Nicki Minaj (som begge er under Lil Wayne), men de fleste oppnår lite suksess. Jamfør Eminems artister Stat Quo, Cashis og Obie Trice, som alle forlot Shady før deres karrierer tok av. Sistnevnte fikk dog gitt ut to plater, og fire år etter sin Marshall Mathers-exit, ser det ut som han fortsatt er kompis med den blonde milliardæren.

På Obie Trices nye album har han med Eminem, og ikke minst Ems sjef Dr. Dre. Doktoren gjør tittel/åpningssporet «Bottoms Up», som setter tonen for resten av settet, med en sound som både kan beskrives som klassisk og litt utdatert. Kanskje en del av materialet er litt gammel? Dre-låten følges av «Going Nowhere» (!), produsert av Eminem, som definitivt er en større mikrofonmester enn musikkskaper, men den tunge synthfesten kler Detroit-ringreven. Obie liker trolig å holde det tradisjonelt, jamfør det påfølgende refrenget på «Dear Lord», som består av scratching. Sjelden kost i 2012.

«I Pretend», et albumets flotteste spor, er et overraskende lekker kjærlighetslåt som til tross for mjuk sang ikke blir cheesy, mens Obie på avslutning hilser til kjente kvinner han liker. (Han avslutter med Oprah, akkompagnert av latter.)

Det blir også smørblidt, dog frekkere, når Statik Selektah slipper til med sin Jamaica-sol-vibe på «Richard», hvor Eminem er funny som både Tina Turners vodelige mann og Mike Tyson: «Surprise, chica, hi, it's Ike / about to get my Ike on, I come with a life supply of wife beaters and my Nikes on / and a white tee over that iron mic (Iron Mike)». Herr Trices mentor holder koken ved siden av sin eks-mentor, uten at man sitter igjen med en uforglemmelig klassiker. Det samme gjelder for det litt for lange albumet som helhet. Det har blitt 16 spor som er solide til tross for Obies nye situasjon uten store Shady-budsjetter, men platen er et stykke under hans to forrige utgivelser.