Å fela ho let

Ola Kvernberg er enkelt og greit en musikant i verdensklasse. «Northern Tapes» er nok en bekreftelse på det.

Publisert

Ola Kvernberg Trio
Northern Tapes
Jazzland Recordings/Universal

Sjøl om Ola Kvernberg fortsatt bare er 32 år, så virker det som om vi har hørt om og sett han i tiårsvis. På sett og vis er det nesten korrekt: Mange av oss husker guttungen som stod på gata under Moldejazz med fiolinkassa på fortauet. Vi ante at her var det noe mer enn en ivrig guttunge og i 2000 skjønte også et nasjonalt publikum det da guttungen dukka opp på Django-festivalen og satt inn med Hot Club de Norvège. De 13 åra som har gått siden den gang har vært intet mindre enn ei fantastisk reise.

Fiolintalentet var det for så vidt aldri noen tvil om, men hvor Ola Kvernberg ville sette kursen lurte nok mange etter hvert på. Bestillingsverket “Liarbird” til Moldejazz i 2010 blei raskt karakterisert som et mesterverk av både publikum, nasjonal og internasjonal presse og blei tildelt Spellemannprisen i 2011. Seinere har han mottatt Kongsbergfestivalens store musikerpris og i sommer kom også en Amandapris Kvernbergs vei for musikken til filmen “Jag etter vind”. På veien fra stringswing-debuten i 2000 har Kvernberg utvikla seg voldsomt og er i dag en musikant med en usedvanlig stor palett å hente farger fra.

Trioen med Erik Nylander på trommer og Steinar Raknes på bass har vært basisen i mye av det Kvernberg har holdt på med. Også i de to periodene “Northern Tapes” blei tatt opp i 2011 i Ocean Sound Studios på Giske på Sunnmøre var de veldig på plass med noe assistanse fra Børge Fjordheim (Morten Abel, Frode Gjerstad, Cloroform) på trommer, perkusjon og autoharpe.

Musikken på “Northern Tapes” er bearbeida låter fra filmene “Nord” og “Eksperimentet” samt en hel del nyskrevet materiale. Kvernberg forteller oss i stadig større grad at han henter inspirasjon fra folkemusikk, bluegrass og for så vidt også klassisk musikk, men gud bedre: improvisatoren og jazzmusikeren er fortsatt i førersetet. Kvernberg er en romantiker og tidvis også melankoliker, men samtidig er han superutadvendt og urgroovy – han er noe helt for seg sjøl.

De vel 39 minuttene som utgjør “Northern Tapes”, det kunne gjerne vært mye mer for min del, er et nytt visittkort fra en verden s aller mest uttrykksfulle og originale jazzfiolinister. Slik e de bære, som det hæte i Fræna der Ola Kvernberg kommer fra. Nå bør resten av verden ligge for hans føtter, fele og bue.