Mediespillere: Dette bør du vite

[Teknofil.no]: Gjennom årenes løp har det vært utallige formater for både musikk, bilder og film. I dag er det meste digitalt, og ender ofte opp som filer på datamaskinen din.

I denne utgaven av TV-skolen skal vi kikke nærmere på mediespillere. Disse streamingboksene kan håndtere PC-filene dine og videreføre dem til både TV og stereoanlegg. Noen er mer avanserte enn andre. Her er en gjennomgang som gjør det enklere for deg å velge riktig spiller til ditt bruk.

Mediespiller – et samlepunkt

Hjemme i stuen har vi både rekker med CD-plater og DVD-filmer. Disse kan du kopiere og samle i et kartotek på PC-en din. Dette foreviger alt du har kjøpt av underholdning samtidig som du slipper å bekymre deg for ødelagte plater eller leite etter filmer som ikke er lagt tilbake i rett plateomslag.

Med filene trygt samlet på harddisken, blir det neste steget å kunne videreformidle disse til flatskjermen din i stua. Et av alternativene er selvfølgelig å strekke ledninger fra lokasjonen til PC-en og inn i stuen, men en mediespiller er ofte en langt enklere løsning.

Disse spillerne kan hente inn filene dine fra mange forskjellige kilder, som for eksempel PC, minnekortet til kameraet ditt eller en ekstern harddisk.

Flere typer

Før du går til innkjøp av en mediespiller bør du finne ut hvor avansert løsning du ønsker. Det finnes spillere som kun overfører musikk, og som ofte i tilegg har nettradio. Et populært eksempel på slike spillere er Logitech sine Squeezebox-modeller. Her kan du enten trådløst eller via kabel spille av musikkfilene som ligger på datamaskinen din. Har modellen støtte for nettradio kan du søke inn radiokanaler fra alle verdens hjørner, direkte fra sofakroken.

Du får også modeller som i tillegg til musikk også håndterer film og bilder. Disse modellene har enten intern lagringsplass eller henter informasjon fra hjemmenettverk, internett, minnekort, minnepenn eller eksterne harddisker.

Et eksempel på mediespiller som er helt enkel og ikke har intern lagringsmulighet er Asus sin O!Play Mini, som kort fortalt er en minnekortleser med brukergrensesnitt.

Mange modeller har også nettverkstilkobling. Gjennom hjemmenettverket ditt kan du overføre filer fra maskinen din eller bruke applikasjoner som henter ned informasjon fra internett.

Med eller uten harddisk?

Når du skal bestemme deg for om mediespilleren skal ha intern lagring eller ikke er det et par faktorer det kan være greit å tenke over. Skal du se mye film i høy HD-kvalitet, trenger du en pålitelig og rask avlesning av filene for at filmen skal vises jevnt. Da er en harddisk et godt alternativ, samtidig som lagringskapasiteten er langt høyere enn med for eksempel en minnepinne eller et minnekort. Du kan også overføre tyngre HD-filer via nettverket ditt hjemme, men det avhenger av at nettverket ditt er raskt nok, ellers vil filmen begynne å hakke. Spesielt gjelder dette dersom du har et eldre oppsett med gammel ruter som ikke støtter de nyeste nettverkstandardene.

En annen faktor ved å bruke mediespillere med harddisk er støy. Med innebygget lagring basert på konvensjonelle harddisker får du automatisk litt mer støy. Nye harddisker bråker ikke veldig mye, men har en tendens til å bli mer høymeldte ettersom tiden går. I enkelte mediespillere fører dette også til et behov for kjøling i form av vifter, noe som øker støynivået ytterligere.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Er hovedformålet med spilleren å spille av HD-filmer i beste "Blu-ray-kvalitet" anbefaler vi at du går for en modell med innebygget lagring, og heller aksepterer noe mer bråk.

Mange formater

Går du kun et par år tilbake i tid var mediespillere kresne på hvilke filformater de ville spille av. Dagens nye modeller er langt mer altetende og de modellene vi har testet den siste stunden har støttet de fleste formatene. Men uansett er det lurt å sjekke hvilke formater du har lagret dine bilder, film eller musikk i. Støtter ikke spilleren formatet du trenger så er den ubrukelig for deg.

Nettverk

Spesielt på litt dyrere modeller får du støtte for bruk mot internett og ditt eget hjemmenettverk. De fleste spillerne har en kablet mulighet, mens noen også støtter Wi-Fi. Med nettstøtte får du straks flere strenger å spille på dersom du ønsker det. Blant annet kan du med noen få trykk på fjernkontrollen få inn på mediespilleren og bla i filkartotekene på PC-en din. Dette skjer blant annet via standarden DLNA (Digital Living Network Alliance).

Er du litt over middels interessert i data og teknologi har også noen mediespillere støtte for NAS. Det betyr at du for eksempel via FTP kan hente opp filer og spille disse av fra en annen lokasjon enn ditt eget hjem. Blant annet Asus O!Play HD2 har støtte for NAS.

Også applikasjoner har funnet veien til mediespillere, der du blant annet kan hente opp stillbilder fra tjenester som Picasa og Flickr.

Som nevnt tidligere må du være obs på at det kan være en utfordring å streame de tyngste HD-filene via nettverk, og da spesielt trådløst nettverk. Vi anbefaler at du bruker kabel såfremt du har mulighet.

Flere typer tilkoblinger

Flatskjermer er digitale og bruker HDMI som standard tilkobling. Denne tilkoblinger finner du igjen på de aller fleste mediespiller på markedet, og med kun en kabel får du overført både bilde og lyd til flatskjermen din.

Flere mediespillere har støtte for surroundlyd, og denne kan du også overføre med HDMI, men du har som regel også mulighet til å benytte enten optisk eller koaksial overføring for få flerkanalslyd.

Har du en eldre bilderørs-TV er det også vanlig at mediespillerene har analoge tilkoblinger, slik at du fortsatt får brukt skjermen til å se film på. Dog vil du ikke få sett på filmer i HD-oppløsning.

Les også:
De 10 hotteste mediespillere

Denne saken ble første gang publisert 06/04 2011.