Massemorderen de lot leve
Viva Leroy Nash satt 80 år i fengsel, og rømte så ofte han kunne. Det kostet mange mennesker livet.
- Hvor i helvete er Nash?
Fengselsledelsen i Utah State Prison fråder. Hvordan kunne denne skruppelløse gangsteren, som sonet to ganger livsvarig og som hadde rømt tre ganger før, få tillit til å jobbe på et skogprosjekt utenfor murene? Men på mystisk vis har den 67-årige drapsmannen kommet seg til Phoenix i Arizona, og han har en djevelsk plan.
Han tar inn på et motell, finleser avisenes rubrikkannonser, og ringer en lokal kar som har en .357 Magnum til salgs. Med lommene fulle av kuler drar han hjem til selgeren, lader revolveren kjapt og setter den til panna på eieren. «Legg deg flat!» Så stikker Nash, og holder seg skjult i et par uker. Men målet for hans neste kupp er klekket ut: Mynt- og frimerkesjappa i Moon Valley.
En ekte helt
Om morgenen 3. november 1982 tar Nash på seg en rutete sportsjakke og solide sko. Revolveren stikker han i et hylster. En time senere stjeler han en Ford varebil fra et budbilfirmai Phoenix og gasser heftig mot 1930 West Thunderbird Avenue. Han parkerer noen meter unna myntbutikken.
Leroy Nash har vært på rømmen i 20 dager. Han er rundt ett minutt fra å begå nok et drap og fem minutter fra å miste sin frihet for siste gang.
Innehaveren Greg West (23) sitter på stolen bak disken idet Nash entrer butikken. Den eldre mannen sier han er interessert i å kjøpe gull og sølv.
- Jeg tar alt, sier han brått.
- Det kan du selvsagt få, svarer West med et smil.
I samme sekund drar Nash opp revolveren og skyter West i brystet. Han faller av stolen, men griper etter våpenet han har under disken og skyter en gang. Kula går i taket. Nash planter to ny skudd i den nygifte unge mannen som trygler for sitt liv. West har minutter igjen å leve.
Nash fyller bagen med 600 dollar i kontanter og noen mynter og stikker. Men utpå gata møter han en ekte helt – en nabo som har hentet sitt eget skytevåpen. Han klarer etter et basketak å legge Nash i bakken, får hjelp av en voksen speider, og ringer politiet.
På politistasjonen sier Nash at han heter Paul Henderson og at han aldri har vært i trøbbel med loven før. Hvem som eier varebilen som fortsatt går på tomgang, aner han ikke. Men etter noen timer tilstår han.
- Jeg synes synd på gutten i butikken. Han skjøt mot meg. Jeg skulle ønske han hadde drept meg.
Skremmende kynisk
25. mai 1983 – til tross for at han hadde sagt seg skyldig i alle tiltalepunkter for å redde livet – ble 68-årige Leroy Nash dømt til døden. Selv mange arge motstandere av dødsstraff applauderte akkurat den dommen. De så på Nash nøyaktig som han beskrev seg selv.
- Når jeg er blakk og sulten, er jeg som en tiger i jungelen. Og når jeg jakter, føler jeg at ingen har rett til å stoppe meg. Da gjør jeg som tigeren gjør med offeret sitt.
Men som alltid i det amerikanske rettssystemet, og det skal enkelte være glad for, trekker fullbyrdelsen av henrettelser ut i langdrag. Nash brukte også tiden i dødskøen til å fremme anker og appeller, og snart var han en veldig gammel mann med masse fysiske plager og sterkt redusert etter et massivt hjerteinfarkt.
Flere enn advokaten til Nash innså hvilket PR-mareritt det ville være å frakte en bortreist 94-åring i rullestol til «slakterbenken», binde ham fast og stikke en giftnål i ham. Men 12. februar 2010 grep naturen inn. Mannen som ga betegnelsen «karriereforbryter» et dårlig navn, åndet ut. Etter nesten 80 år i fengsel.
Ustoppelig gangster
Viva Leroy Nash ble født i Utah i 1915, to år før USA sendte soldater til Europa for å kjempe i 1. verdenskrig. Moren ga ham ironisk nok fornavnet Viva (en form for verbet «å leve» på spansk) etter en forfader. Han fortalte senere at hans far, som drev et bilverksted, ofte banket ham som guttunge, eller bandt ham fast til trær. Også moren skal ha vært like voldelig.
Slik ble han formet til en røff og uregjerlig gutt fra sørsiden av Salt Lake City. Det som kan dokumenteres, er at han ble tatt for å naske potetgull da han var sju, og havnet i alvorlig trøbbel da han som tenåring rappet en trompet fra en videregående skole. Sin egen skole vendte han ryggen til i sjuende klasse, og ble en «gal cowboy» som raste rundt i Utah.
Da Nash var 17, var han allerede blitt dømt til å sone to år og en dag i et ungdomsfengsel i Ohio for å ha transportert stjålne biler og et væpnet ran. Han rømte, ble tatt, og ble dømt til 30 måneders fengsel i Kansas. Villbassen slapp ut i 1934, og ble far til en sønn (som døde i 1989) med sin daværende kone Beth. Han prøvde seg en liten stund som dørselger og mekaniker.
Men Nash kunne bare fungere som storkriminell, og begikk en mengde ran i Utah, Georgia, Alabama og andre mindre steder. Tidlig i 1936 var det tilbake på cella etter et mislykket væpnet ran i Salt Lake City sammen med broren Lewis. Nash brukte fengselstiden til å planlegge nye stunt etter soning. Og sprellene var talløse. Helt til politiet i Mobile, Alabama, arresterte ham sent i 1946 for å ha begått sjekkforfalskning i stor skala.
Igjen rømte han fra fengselet og stakk over til Mexico med en stor pengesum han hadde stjålet fra et pengebud. Etter at han snek seg tilbake til Statene året etter, dukket alvorlig trøbbel opp i Connecticut. Nash glemte igjen en taske i en hattebutikk, og det tilkalte politiet fant kart, blanke sjekker, ammunisjon og en revolver i tasken.
Da en politikaptein like etterpå stoppet bilen til Nash og ba den mistenkte bli med inn til avhør, dro Nash opp en revolver fra bukselinningen og skjøt offiseren. Nash stakk og gjemte seg i Dallas, men ble pågrepet i løpet av få dager. Politimannen overlevde, men Nash ble dømt for forsøk på drap. Han fikk en pause fra forbrytelser i 25 lange år.
Ran og mord
Den intelligente og beleste gangsteren ble nå en fengselsadvokat for mange av sine medfanger, og vant fram med en del av deres klager. Men da han ble løslatt å begynnelsen av 70-tallet, returnerte han til det eneste livet han kjente – ran, innbrudd, og, hvis det var nødvendig, mord.
I mai 1977, 63 år gammel, hadde han og en kompis sett seg ut en gullsmed i Salt Lake City. De bandt og kneblet en ansatt og skyflet varer ned i bager da en postmann uheldigvis spaserte inn.
Nash plaffet ham nådeløst ned. Dommeren var like nådeløs: Dobbelt livsvarig. Og der kunne synderegisteret til Leroy Nash ha stoppet. Men fem år senere mente altså noen i Utah State Prison at gubben var blitt så gammel og harmløs at han kunne jobbe utenfor murene. Det kostet mynthandler Gary West livet.
Den gale cowboyen var farlig til det siste.