Massakre i mattetimen
Barry Loukaitis (14) skjøt to elever og en lærer i klasserommet. Han hadde sett det på film.
Det er 2. februar 1996 og niendeklassingen Barry Loukaitis har bestemt seg for å gjøre opp med de som plager ham på skolen. Ingen skal få kalle ham «homse» mer. Det skal bli slutt på mobbingen.
En gang for alle.
Han plukker med seg to pistoler og ei rifle hjemmefra, faren har for lengst lært ham å bruke skytevåpen.
Han skjuler våpnene under favorittfrakken – maken til den Leonardo DiCaprio har i «Netter i New York» (originaltittel «The Basketball Diaries»). I en drømmesekvens i filmen går DiCaprio berserk med ei hagle i et klasserom.
Barry liker den scenen. Og han liker det han ser i speilet. Tøff frakk, tungt bevæpnet. Litt Leonardo, litt Woody Harrelson fra «Natural Born Killers», en annen av filmene han digger.
– Kult, jeg kunne tenkt meg å dra på en sånn drapsturné, hadde Barry sagt til en kamerat etter å ha sett den.
Algebra-drapene
Denne fredagsmorgenen dropper han bussen og går hele veien til skolen i den lille byen Moses Lake i delstatens Washingtons ødemark.
Det står matte på timeplanen.
Lærerinnen står med ryggen til og skriver et regnestykke på tavla. Barry åpner frakken og tar fram rifla. Han finner klassekameraten Manuel med blikket. Hans største plageånd.
Barry skyter. Gutten faller, dødelig såret. Men Barry stanser ikke. Han skyter igjen og igjen.
En annen gutt blir truffet i brystet, ei jente på første rad får en kule gjennom armen. Lærerinnen blir skutt i ryggen før hun rekker å snu seg.
Barry kikker på sine vettskremte medelever og finner ut at tiden er inne for prikken over i'en. Setningen han har øvd inn.
– Dette slår jaggu algebra, ikke sant?
Sitatet hadde han lånt fra Stephen King-romanen «Mareritt på rom 16».
I boka tar en plaget gutt hevn i klasserommet. Politiet fant senere et eksemplar av boka på gutterommet hans, sammen med «Netter i New York» på video.
Barry ble ubesluttsom etter skytingen, der to elever og lærerinnen mistet livet. Han bestemte seg for å beholde noen gisler, men en mannlig lærer klarte å snike seg innpå og legge ham i bakken.
Det begynte med Goethe
I rettssaken kom det fram at Barry slet med voldsomme humørsvingninger og at moren gjentatte ganger hadde truet med å ta livet av seg – og sønnen. I tillegg ble han mobbet på skolen.
Men ekspertenes konklusjon var klar: Det var filmene som dyttet ham over kanten og ga ham inspirasjon til drapene.
Forfatteren Loren Coleman kaller denne trangen til å etterligne brutaliteter fra film, bøker og nyhetsbildet, for «The Copycat Effect».
– Det er ikke noe nytt fenomen. I 1774 utga Goethe en bok der helten, en ung mann, setter seg ned ved skrivebordet og skyter seg på grunn av en ulykkelig kjærlighetshistorie. De neste årene opplevde Europa en selvmordsbølge blant unge menn som tok livet sitt på liknende vis, sier Coleman.
I dag har voldelige filmscener overtatt for Goethe. Barry Loukaitis er langt fra et enkeltstående tilfelle.
Jevngamle Michael Carneal kopierte også «Netter i New York» da han skjøt og drepte tre klassekamerater i Kentucky året etter. Han hadde lenge snakket om å gjøre noe stort.
Her er flere eksempler på at filmvold har blitt virkelighet.
Natural Born Killers
En kveld i mars 1995 satt kjæresteparet Benjamin Darras og Sarah Edmondson og ruset seg på LSD, samtidig som de så på Oliver Stones film. Om og om igjen.
Dagen etter satte de seg i bilen og kjørte, som i filmen, rundt på måfå, helt til de stanset og skjøt i hjel en mann under et ran.
Så kjørte de litt til – og skjøt en kvinne og lammet henne fra nakken og ned. Hennes ektemann skulle senere saksøke Oliver Stone og filmselskapet, uten hell.
Ungguttene bak skolemassakren på Columbine High School i 1999, Dylan Klebold og Eric Harris, var også inspirert av Stones drapsorgie.
Det kommer fram av notater de etterlot seg etter tragedien som kostet 12 andre livet.
Bokstavene NBK (fra filmtittelen) var kodenavnet de brukte for vold.
The Matrix
Under selve skytedramaet gikk Columbine High-drapsmennene kledd i lange, svarte frakker, som Keanu Reeves sin rollefigur Neo i «The Matrix».
– Det var som å se en scene fra filmen, sa et vitne.
I 2003 presenterte avisen Boston Globe en liste over personer som hevdet at «The Matrix» hadde inspirert dem til å drepe.
En av dem var 19 år gamle Joe Cook. Han kjøpte en hagle som lignet en han så i filmen, kledde seg som Neo og skjøt sine adoptivforeldre.
En annen var snikskytteren John Lee Malvo, som hevdet at «alle er slaver av Matrix-kontrollen».
Skrik
Denne kultfilmen fra 1996 har inspirert flere.
Den belgiske lastebilsjåføren Thierry Jaradin likte dårlig at hans amorøse framstøt mot den 15 år gamle nabojenta Alisson ble avvist. Men i naborommet hadde han Skrik-kostymet sitt. Og to digre kjøkkenkniver.
Alisson ble drept med 30 stikk.
I Los Angeles drepte en gutt moren sin med 45 knivstikk, mens to tenåringer i England stakk en gutt 18 ganger og etterlot ham for å dø. Han ble funnet halvannet døgn senere og klarte seg.
A Clockwork Orange
Originalen: Filmens voldelige gjeng mishandler et ektepar og misbruker kvinnen, mens hovedpersonen Alex synger «Singin' in the Rain».
Kopien: En guttegjeng i England voldtok en 17-årig jente mens de sang «Singin' In The Rain».
Etterligninger av voldsepisodene i den Oscar-nominerte filmen fra 1971 var så mange at regissør Stanley Kubrick selv valgte å trekke den fra britiske kinoer.
The Fisher King
Originalen: En mann massakrerer gjester på en restaurant.
Kopien: George Hennard kjørte en pickup inn i en kafeteria i Killeen, Texas, hoppet ut og skjøt 22 gjester til døde, før han tok livet av seg selv.
Politiet fant en kinobillett til «The Fisher King» i lomma hans.
Hjortejegeren
Originalen: Rollefigurene tvinges til å spille russisk rulett som fanger hos Vietcong.
Kopien: – Se, nå skal jeg spille «Hjortejegeren», sa Mickey Culpepper (23) og skjøt seg selv i hodet i New Orleans i 1980.
En psykiater fra USA la i 1986 fram en forskningsrapport der han dokumenterte 43 tilfeller av «Hjortejeger»-inspirerte selvmord som følge av russisk rulett.