Sport
Prinsesse Märtha Louise: - Hester er dyr som hjelper mennesker ut av kriser
Prinsessen og 480 utøvere skal vise frem ferdighetene under Norwegian Horse Festival i Lillestrøm. Fellesnevneren er at de alle elsker hest uansett gren.
Denne uken er startskuddet til Norwegian Horse Festival, som blir avholdt 20.-24. februar i Lillestrøm. Snøen har begynt å smelte bort og vårsolen bryter igjennom skyene mens jeg vandrer mot Norges Varemesse. Det er stille i gatene, men snart vil de være fulle av unge og gamle som elsker hest.
Den gigantiske bygningen gir ingen antydning av at det snart skal være 15.000 som skal vandre frem og tilbake for å få med seg både Grand Prix og hester i alle størrelser. For nå står det bare tre mennesker foran meg; prinsesse Märtha Louise, Bjørn Rune Gjelsten og Ingrid Gjelsten. De har likevel en fellesnevner med alle som kommer til showet – en brennende interesse for hest.
Prinsesse Märtha Louise - å bli sett for den hun var
Det er ingen som helt vet hvorfor Märtha Louise startet å ri, men visstnok kom hun bare inn en dag og sa «nå vil jeg begynne å ri». Det finnes tidlige bilder av at hun red traveren «Frøkna» på Skaugum, men selv erindrer hun noen islandshester som red rundt Skaugum som vekket hennes interesse.
- Jeg lurer på om jeg stoppet dem og prøvde å ri dem. Jeg var ganske frempå som barn. Det kan være at jeg bare «hallo!», men jeg vet ikke. Mamma og pappa husker heller ikke, sier Märtha Louise og ler.
Den bestemte jenta som proklamerte at nå skulle hun begynne å ri, fikk ønsket sitt oppfylt. Allerede som åtteåring begynte hun å ri. Selv den dag i dag sitter minnet om første dagen på ridesenteret da hun ble leiet rundt i sirkel på en hvit ponni.
- Jeg husker lukten, bunnen (underlaget på banen, red. anm.), jeg husker alt. Det var en så sterk opplevelse for meg, sier Märtha Louise.
Den stille støtten
Märtha Louise sitter i sofaen i foajéen i Norges Varemesse mens det rigges til rundt oss. Solen lyser opp de klare blå øynene hennes. Hun forklarer varmt gang på gang hvordan kontakten mellom rytter og hest er noe for seg selv. Og det er den følelsen som er bindeleddet i hestemiljøet. Uavhengig av gren – om folk bare rir for gøy eller konkurrerer. Fordi hester er fluktdyr, må rytterne erverve tilliten deres for å få den kontakten.
- Det å ha kontakten med et så stort dyr som kan gjøre hva som helst med deg, men som begynner å respektere og samarbeide med deg - det er et samspill som er helt spesielt for meg, sier hun.
Mens hunder kommer til en uansett og katter er mer egne, har hester en helt annen væremåte da de går unna. Hester vil gjerne være del av en flokk, men likevel rømmer de. Det skal derfor mye til for at en hest stoler på deg, men om du først får tilliten, er den veldig sterk, forklarer den tidligere hestemesteren.
- Hester er dyr som hjelper mennesker ut av kriser, og det merker jo alle vi som driver med hest at gjennom vanskelige tider og ungdomsårene, særlig for meg, så var det livsnødvendig å ha en hest, sier hun mens hun tenker tilbake.
- Det er jo det at hesten alltid er der. Den står og hører på om du så gråter på skulderen eller om du er glad, så er den der med mulen sin inntil deg. Hesten er en veldig stor trøst, sier Märtha Louise.
Den felles interessen
Märtha Louise kjenner ikke til en annen tilværelse enn det å være kongelig. Noe som hun har opplevd som vanskelig da alle har kjent til henne siden barnsben av. Stallen og hestene ble et fristed der hun var bare seg selv.
- Hesten visste jo ikke om jeg var prinsesse eller ikke, og da jeg begynte med sprang, var det et sted hvor jeg var på link linje med alle andre. Andre steder i livet mitt følte jeg jo ikke det. Da var det enten at folk likte meg alt for godt fordi jeg var prinsesse, eller at de tok avstand fordi jeg var prinsesse, sier hun.
Hun savnet det nøytrale blikket, fordi det var like ubehagelig for henne å bli tatt for mye hensyn til eller å ikke bli tatt hensyn til i det hele tatt. Det var i ridemiljøet at det eneste som betydde noe var hvor dyktig hun var.
- Jeg ble tatt for den jeg var. Red jeg bra, så gikk det bra, red jeg dårlig, så gikk det dårlig. Det var «fair and square». Det var jeg som gjorde noe fint, og det ble drivkraften fra min side og jeg fikk selvfølelsen som jeg trengte, sier hun.
Märtha Louise har startet YouTube-kanalen Hest360 for å senke terskelen rundt det å ha hest, men også for å dele av gleden av det å være del av ridemiljøet der alle er likestilt om du så er seks eller 70 år.
- Uansett om du driver med ridning eller kjøring eller hva som helst, så er jo alle interessert i hest. Det er ikke så interessant med alt det andre. Har du greie på hest, så er det bra, og hvis ikke så lærer vi deg opp. Alle er sammen og deler historier, sier hun.
Landslaget
Da hun satset på sprang fikk hun gjøre det beste hun visste 24 timer i døgnet. Hun var først i Holland i to år og dro så videre til Belgia i to år. Det var likevel en livsstil der hun reiste fra land til land for å delta på stevner.
- Jeg kjenner jo ikke til så mye annet enn å være i rampelyset, men klart det var jo alltid mye fokus på meg på stevner her hjemme. Ikke så mye i utlandet, og det var veldig deilig sånn sett, sier Märtha Louise .
Men etter å ha vært på landslaget og deltatt på World Cup-stevner, tok hun et opphold på 14 år.
- Jeg tror jeg måtte ha den pausen for jeg tror ikke jeg hadde klart å starte i små klasser rett etterpå der jeg red bare for gøy. Det er litt som å kjøre utfor i Kitzbühel, så skal du plutselig opp i bakken for å stå renn. Det er ikke helt det samme. Eller å gå fra Holmenkollen ned til en 30 meters bakke, sier hun.
Da hun red på landslaget trodde hun at hun drev med hest bare grunnet stevner, spenningen, konkurranser, forbedringer og fordi hun ville ha noe å bryne seg på, men nå i ettertid ser hun hvor viktig riding har vært for henne. Det er likevel ikke de store tribunene og konkurransene som fyller hjertet hennes, men det helt enkle. Nemlig bare hun og hesten.
- Jeg har skjønt at det jeg egentlig savnet var de fantastiske naturopplevelsene. Det å ri på tur og se naturen gjennom alle årstidene fra hesteryggen, avslutter Märtha Louise.
Ingrid Gjelsten - Ung og lovende
I likhet med Märtha Louise , ble Ingrid Gjelsten (17) betatt av hester helt ut av det blå. Det er en oppvakt og rakrygget ung kvinne som står foran meg i Norges Varemesse. Den unge rytteren er på juniorlandslaget og vant i fjor en Grand Prix i Valencia. Hun følger meg med blikket. Det å bli intervjuet er ikke det hun er mest komfortabel med, men hun har kommet en lang vei siden hun ba moren Solveig Gjelsten om å svare for seg da hun var yngre.
17-åringen går på Wang Toppidrett, men om hun kunne ha valgt så hadde hun nok bare ridd hele tiden. Allerede som seksåring satte hun seg på hesteryggen etter at hun ble betatt av hestene som beitet vedsiden av gården til besteforeldrene. Hun startet først med islandshest og så begynte hun med sprang, men det er kontakten med hestene som gir henne glede.
- Jeg blir veldig glad av å være med dem. De er alltid positive, og man kan jo snakke med dem, sier hun.
Ulike personligheter
Favoritten hennes er Violetta som er hesten hun red med under sitt første EM. Violetta har hun hatt i tre år.
- Hun er alltid positiv på sprangbanen. Hun prøver alltid å gjøre sitt beste, sier Ingrid.
Det er elleve år siden hun startet å ri, men har allerede gjort det bra der laget hennes fikk 2.plass i Nordisk EM. Hestene er ikke noe som blir brukt for at Ingrid skal kunne ha det gøy. De er egne skapninger som hun samarbeider med.
- Jeg har jo kommet veldig mye mer innpå dem, og har en god tone med dem. De har jo veldig gode personligheter, men veldig ulike personligheter, sier Ingrid.
Ingrid kommer til å ri under Norwegian Horse Festival.
Bjørn Rune Gjelsten – Det startet med Ingrid, men nå er det forbi henne
Det startet med at datteren hans Ingrid begynte med hest, men som et menneske som alltid investerer sin fulle tid og energi i det han involverer seg i, så har han i dag et Global Champions League-lag som konkurrerer verden rundt. Sportens største gave var nærhet til sin datter.
Han har fulgt laget sitt der de har ridd foran Eiffeltårnet i Paris, langs havnen i Monaco og langs Themsen i London. Nå sitter han i Lillestrøm klar for å følge showet som skal bidra til at Norge blir en mer attraktiv plass for internasjonale ryttere.
Hestesporten er en idrett med mye prestisje, men også bredde. Det var noe av det han falt for ved sporten da han begynte å følge sin datter da hun startet som knøtte-rytter som seksåring.
- Det er en veldig positiv idrett, og som foreldre så opplever man at i noen idretter så er det veldig spisse albuer, men i denne er det veldig inkluderer der alle hjelper alle. Og om det er noe problemer, så hjelper alle til, sier Bjørn Rune.
Ikke noe press
Ingrid interesse for dyr gjorde hest til en naturlig hobby, men det var aldri noe foreldrene presset henne til å starte med. Men som en far som kom fra en sportsfamilie med mye fokus på disiplin og hardt arbeid, så ble det tatt godt imot. Det å drive med hest krever nemlig mye da man må gå jevnlig til stallen, stå opp tidlig og ta ansvar. Bjørn Rune mener også at sporten gjør at Ingrid har et fristed der hun unnslipper litt av presset som unge opplever i dag.
- Det er godtatt at du går tidlig hjem fra fest fordi du skal tidlig i stallen dagen etterpå. Det er akseptert i vennegjengen. Det gjør at Ingrid opplever det som et fristed i forhold til presset rundt å måtte være der det skjer. Jeg tror det kan være et veldig press i dag, sier han.
Bjørn Rune ser seg selv i Ingrid da han selv har drevet med sport og konkurranse siden han var ung. Han begynte å konkurrere allerede i en alder av åtte i langrenn, og endte opp med å vinne over 30 kretsmesterskap.
- Det var livet mitt, og det var med på å forme meg i forhold til disiplin. Jeg lærte å ikke sløyfe en trening uten god grunn, så jeg ser litt meg selv i henne med tanke på konkurransebildet og disiplin, sier den stolte faren.
Glede innenfra
Det er ikke til å stikke under en stol at han blir stolt når Ingrid gjør det bra, slik som da hun vant Grand Prix i Valencia, men Bjørn Rune og kona har alltid fokusert på at Ingrid skal ha den indre gleden av å drive med hest. Det er vanskeligere å balansere dette da hestesporten legger mer press da det er mye penger involvert. Det kjøpes hester, lastebil og stallplass. De prøver å være veldig bevisste på at Ingrid rir for sin egen del, og ikke for dem. Hennes glede skal komme innenfra, slik at hun ikke drar i stallen for deres del.
- Jeg må jo innrømme at da jeg var en ung skiløper, og måtte trene på Vestlandet i sludd og snø, så lurte jeg på om det var for meg eller mine foreldre. Jeg spurte meg selv «gjør jeg det fordi jeg har en indre drivkraft selv, eller gjør jeg det fordi jeg ikke skal skuffe foreldrene mine?», sier Bjørn Rune.
De fokuserer derfor på at de som foreldre skal være positive og støttende. Det er en balansegang å ikke gå over terskelen der det blir et press.
- Jeg liker at det går godt, men enda bedre at hun har det bra, sier han og smiler.
Bjørn Rune har involvert seg i hestemiljøet både i å kjøpe seg et lag, bygge stall, bygge Gjelsten Arena som er ifølge ham selv er en av Skandinavias flotteste hestearenaer, men det største av alt er når familien Gjelsten kjører på morgenkvisten til stallen da de er tidlig opp sammen. Når de kjører på ettermiddagen og konkurransehelger. Det er det som virkelig har vært gullet med å ta del i hestemiljøet.
- Den praten man har i bilen, til og fra, det gjør at man som foreldre kommer fantastisk tett på barna dine. Det har jeg opplevd med mange andre foreldre i sporten at nærheten og kontakten man får til barna gjennom trening og konkurranse. Spesielt i konkurransehelger – det er mer emosjonelt. Man prater ofte om ting man ellers ikke prater om, så det å komme nær barna sine og ungdommen – det er unikt. Det er en inngangsbillett å få lov til å ha en sånn nærhet. Det er en gave for begge parter. Men ikke minst for foreldrene. Det er vi glade for, sier han ydmykt.
Idrettsfamilie
Bjørn Rune kommer fra en idrettsfamilie fra Romsdalen. Han var oppflasket på idrett fra en far som gikk Birkebeineren og som spilte fotball. Da Ingrid begynte å konkurrere, så kom det veldig naturlig. Det var Ingrids dyreinteresse som satte alt i gang da hun startet som knøtte-rytter ute på kongsgården på Bygdøy med Märtha Louise. Det var moren Solveig som leiet Ingrid rundt på en ponni, og det viste seg at det kom helt naturlig for henne. Bjørn Rune prøvde aldri å presse henne til noe, men prøvde bare å støtte opp, og plutselig ble det flere og flere konkurranser. Gjelstens egen filosofi er at om du skal bli god i noe og lære, så skal du holde deg rundt de beste. Så både han og Ingrid holder seg med de beste i Norge. Bjørn Rune sa tidlig at hestesporten har mye bredde, men det handler også om valg.
- I sport er det veldig mange som du vil anse for å være god, men det er få enere, så det å gå fra å være god til ener. Du må forstå «skal du være med for å være sosial eller vil du noe mer?». Det må du nesten bestemme deg for på et tidspunkt. Noen ganger gir det seg selv at du ikke er god nok, og det er helt greit, og du kan likevel ha fantastisk glede av sporten selv om du ikke er en ener. Det behøver ikke å være lykke. Det er litt av hva du definerer selv, sier han.
- Også Norwegian Horse Festival, som er et World Cup-stevne. Det er å være en støttespiller til sporten. Så det går langt utover Ingrid. Det er hyggelig at Ingrid er med, avslutter Bjørn Rune Gjelsten.
Bjørn Rune Gjelsten kommer til å følge sin datter og andre ryttere under Norwegian Horse Festival, da det vil være Grand Prix som påvirker rytternes verdensranking.
Denne saken ble første gang publisert 21/02 2019, og sist oppdatert 21/02 2019.
