Mariann Thomassen vil levere mer enn en «Hype»
Mariann Thomassen står støtt på tå hev.
(SIDE2): I dag slipper Mariann Rosa Thomassen «Hype», hennes første plate som soloartist. Den har blitt varmet opp med singlene «Banjo for my bitches» og «Frikkin’ fantastic». Forrige låt før det må man tilbake til 2011 for å finne.
- Det ble litt stille etter «Download my kisses». Det har vært en prosess. Det har vært en del personlige ting. Jeg studerte et år, og jeg brukte fire år på å pendle til London for å finne folkene jeg ville jobbe med på denne plata, sier Mariann til Side2, som har selvfinansiert alt og gjør det meste av jobben rundt plata selv.
- Dette er meg som soloartist, absolutt. Surferosa var mer et band med fem personer som påvirket musikken, der vi oppnådde våre mål med album, turneer og land vi spilte i. Men jeg var mett av det, jeg var dritt lei. Ikke folkene og fansen, men jeg fikk ikke utviklet meg på noen måte. På dette albumet min modighet og stahet kommet mer til sin rette, sier hun og forklarer:
- Jeg utfordrer meg selv på å tørre å være alene, på bar bakke også kreativt. Jeg fikk spontanideer på hva som skulle komme etter et vanlig pop-revers. På «Frikkin’ fantastic» er det et slags girl power-vers, som går rett over i et trip-refreng. Det er ingen som gjør det om de vil være kommersielle eller spilles på radio. Dette er ikke en slik plate, dette er det jeg har lyst å lage.
Screen9na04
Dårlig forhold
Og det hun har laget har også gitt et svært personlig resultat.
- Hele plata er veldig personlig, det er en reise gjennom forskjellige tilstander. Men det er en morsom plate, den er annerledes enn det som gis ut i dag. Jeg fikk en anmeldelse i Storbritannia, der de sammenlignet med det jeg hadde gjort før. De foretrakk det jeg gjør nå, fordi det ikke var annerledes for å være annerledes, men det var annerledes fordi det var modig, sier Mariann, som har vært modig også privat.
Har man hatt det jævlig kjipt, så lærer man mye
Hun sier hun har vært langt nede.
- Har man hatt det jævlig kjipt, så lærer man mye. Det har vært noen vonde brudd, og det å skille seg fra Surferosa var vondt. Det blir litt vondere jo eldre man blir, dessverre. Også har jeg lært å takle ensomheten, den har vært tøff. Men man må også få utløp for ting, for å bli ferdig med de.
For en tid tilbake var hun i et forhold hun har beskrevet som et «psykisk helvete», som er bakgrunn for den første singelen fra albumet.
- Man kommer borti folk man ikke burde være sammen med. Det var slik jeg skrev «Banjo for my bitches». Da fikk jeg utløpt for ting jeg hadde båret på ganske lenge. Så det er en oppfordring til alle som er i dårlige forhold – kom dere ut med en gang!
Gjøre selv
Thomassen sier hun er stolt over albumet, og mener den kryper under huden jo mer man hører den – også på henne selv.
- Lager man en plate som er tilfredsstillende for alle andre enn deg selv, så varer den ikke. Så jeg tar det som et godt tegn at jeg ikke har fått en radio-hit ennå, i Norge. Jeg lager en plate jeg har lyst å høre, og som jeg har lyst å synge på hver bidige konsert. Jeg blir fremdeles overrasket hver gang jeg gjør låtene med bandet. Jeg koser meg!
Jeg blir fremdeles overrasket hver gang jeg gjør låtene med bandet. Jeg koser meg
Og det er en stund siden sist Mariann koste seg.
- Det er lenge siden. Jeg har ikke gjort dette på lenge. Så jeg synes alle som driver med musikk eller andre kreative ting, som må gjør andre ting ved siden, aldri må slutt med det de opprinnelig holder på med. Jeg ble nesten litt syk av å ikke gjør det.
For å få det som hun vil, når hun vil, har Mariann også startet eget plateselskap, Popjoy Records.
- Dette er kanskje en dårlig måte å selge meg selv inn på, haha, men jeg følte ikke at et norsk plateselskap ville forstå meg. Derfor ville jeg gjøre alt selv, sier hun og forteller at det ikke hadde kommet noen plate nå om hun ikke hadde fått gjøre det slik.
Glamorøst i form av å velte seg i penger er det derimot ikke, bekrefter hun.
- Jeg har fått litt svarte ringer under øynene, dette er ikke for alle. Man skal være sulten og ha hjertet på rett plass. Man blir ikke rik av å drive med kultur. Ennå. Det burde man bli, men du blir en bra person av det. Nøkkelen til å tjene penger er å tenke nytt. Jeg ser på meg selv som en toppidrettsutøver som vil finne nye måter å overleve på som artist, sier hun.
Trigges av utfordringer
Å teste grenser har hun også gjort i form av andre konsepter. På TV har hun vært å se i «71 grader nord» og nå i høst «konge på haugen».
- Jeg sa ja til å være med fordi det er veldig tilspisset og annerledes. Det kunne bli en totalt suksess eller slaktet, og det trigget meg veldig. Folk vet ikke om det er kødd og manus, eller om vi er oss selv, og det likte jeg. Man kan ikke være så høy på seg selv i 2015. Dessuten er det bra for meg som artist nå som jeg skal promotere meg, jeg legger ikke skjul på det.
Hun forteller at «71 grader nord» var noe hun trengte psykisk og fysisk, det å slite seg ut i marka var bra.
Blir det bare asfalt, så blir man like grå som den
- Det beste har vært med på hele mitt liv. Jeg ble veldig overrasket over hvor langt jeg klarte å pushe meg selv. Jeg var ikke godt trent i det hele tatt da, jeg kom rett fra London en uke – og der er det jo utskeielser – og rett til Lindesnes.
Reality-opplevelsen på tvers av Norge har medført at hun har investert i telt og fiskestang.
- Jeg kan overleve en uke ute. Det tror jeg alle hadde hatt godt av å lære seg. Blir det bare asfalt, så blir man like grå som den – både i det indre og ytre.
Fargerikt
En del har endret seg de siste årene. Mariann har gått i sin retning, satset og slipper soloplater. Hun er nå lykkelig sammen med musiker Kåre Joar Pedersen. Men fargerik er hun fremdeles.
- Første faktor er mormor, en veldig fargerik dame. Fargerike bluser og masse smykker. Veldig mis-matching, men på en god måte. Og jeg har det litt fra den islandske biten av familien min, mye kreativitet. Og så begynte jeg å kjøre snowboard da jeg var 14 år, der var det veldig underground og mye individualisme, jo mer personlig du kjørte og kledde deg, jo bedre. Musikken på den tiden var også veldig distinkt, og det inspirerte meg veldig.
Publikummet har også forandret seg noe.
- Før klippet jentene håret, foran scenen. Da tenkte jeg «nei, nei, ikke gjør det!» 18-19 år gamle jenter som skulle hjem til foreldra sine etterpå, helt skamklipte.
- De som fulgte meg da, sitter hjemme på lørdagskvelden og drikker rødvin nå. Eller de ammer. Men si det, hvem er publikum nå … Det er kreative folk, homsemiljøet. Jeg klarer ikke helt definere hvem publikummet mitt er.
Jeg har lært meg at det ikke er så viktig å bli likt, men å like seg selv
Konformitet
I januar blir det konsert i Bergen, Stavanger og Trondheim, før festivalsommeren forhåpentligvis omfavner Rosa. Bandet er dannet etter at Mariann holdt audition i London, det endte med Nathan, Jordan og Dominique.
- Jeg liker å jobbe i team, jeg kunne aldri stått på scenen med musikken og bare meg alene, fy fan, utbryter hun, og sier det også er godt å ha fått god respons på de nye låtene i England allerede.
- Det er kjekt å få gode tilbakemeldinger. Jeg har fått så mye dritt. Det er så mange som er opptatt av å være så pene, så godt likt. Passe inn. Jeg har lært meg at det ikke er så viktig å bli likt, men å like seg selv. De som blir kjent med meg, blir da kjent med meg, den jeg faktisk er. Og alle skal ikke være like, det er rom for alle.
Mer England blir det også, med blant annet plateslipp. Mange ideer, men ikke glad i å være konform. Det er Mariann.
- Nå kjører vi. Jeg kan ikke tenke at ting blir for vanskelig. Skal man bare sitte hjemme og tenke på hva man kunne gjort, da? Da vil jeg heller tenke at det ble ikke som jeg håpet på, men jeg gjorde det.