Nostalgi
Husker du lekene fra 1990-tallet?
Dagens barn aner ikke hva de går glipp av! Eller ...?
På 1990-tallet lekte barna boksen går og politi og tyv.
Vi så på «Sesam Stasjon» og «Huset med det rare i» på Barne-TV klokken 18, og vi fikk kanskje lov til å se på «Mot i brøstet» og «Casino» innimellom.
På skolen måtte vi velge mellom fagene kristendom og livssyn, og i friminuttene snakket vi kanskje om Spice Girls eller det suksessfulle fotballandslaget eller den nye Fruit of the Loom-genseren.
Før jul ventet vi i spenning på at lekebutikkenes kataloger skulle dumpe ned i postkassen. Da var det fram med pennen og å skrive navnet sitt eller sette ring rundt alle de tingene vi ønsket oss.
Noe som gjerne var omtrent halve katalogen ...
Vi har tatt et dykk i hukommelsen og funnet noen av tingene vi elsket å leke med for 30 år siden (ja, det er sant, det er 30 år siden 1994!).
View Master
View Master var en rød kikkertlignende dings. Du stakk inn et rundt pappkort på toppen, og på det kortet var det 14 bittesmå bilder. Når du tittet inn i View Masteren ble bildene forstørret, og du trykket på en spak på siden for å hoppe til neste bilde. Det fantes pappkort med mange ulike temaer, men en slager var bilder fra Disney-filmer, så du fikk 14 stillbilder fra favorittfilmen din.
Tamagotchi
Tamagotchi var et digitalt kjæledyr som trengte all din kjærlighet. Du måtte mate den, leke med den og stelle den, og alt ble gjort digitalt. Dette var egentlig fulltidsarbeid som ikke lot seg kombinere med noe så tåpelig som skole, men foreldrene våre var dessverre ikke helt enige i det. Det var derfor ikke sjeldent å komme hjem fra skolen og møtes av en engel på den lille skjermen.
Furby
Etter å ha tatt livet av nok Tamagotchi-er, gjorde Furby livet vårt enda bedre. Furby var et langt mer avansert leketøy enn Tamagotchi, men den trengte også et lite barn som ville ta vare på seg. Den hylte av fryd hvis vi kastet den opp i luften og lo høyt når vi kilte den. Elsk!
Lykketroll
Du tok vel ikke sjansen på å komme deg gjennom livet uten et lykketroll? De små figurene ga oss all den lykken vi trengte for å holde oss i live – det var vi i hvert fall ganske sikre på. Dessuten var de veldig søte og et perfekt samleobjekt. Og å samle på ting, det var 1990-tallsungene gode på.
Kinderegg-samleobjekter
Apropos samlemani: Sjokoladeprodusenten Ferrero hadde fått med seg at 90-tallsbarna elsket å samle, og det utnyttet de. Brått ble de ubrukelige sett-sammen-selv-lekene inni Kinderegget byttet ut med fantastiske samleobjekter. Først kom serien Happy Hippos, hvor nusselige flodhester gjorde at vi spiste mer Kinderegg enn noen gang. Suksessen ble etterfulgt av både frosker, løver og krokodiller.
Super Nintendo
Dagens barn har allverdens mobilspill, TV-spill og PC-spill å velge mellom. På 1990-tallet var det én maskin som sto over alle andre, og det var Super Nintendo. På den fikk du alle de beste TV-spillene, og var du så heldig at du fikk kloa i en maskin, var du garantert besøk av klassekompiser når som helst.
Game Boy
Dessverre var Super Nintendo-en altfor stor til å drasse med seg på ferie eller til kjedelige selskaper. Da var Game Boy redningen. Med Tetris og Super Mario i lomma, kunne du overleve både lange bilturer og bestemors får-i-kål-lag.
Monchhichi
Dette er muligens de søteste bamsene som noen sinne er laget. Produksjonen av figurene startet faktisk allerede på 1970-tallet, og de er fremdeles i salg over hele verden. Og også 1990-tallsbarna kastet seg over de nydelige apene.
Etch-a-sketch
I dag får man kjøpt tegnebrett med allverdens farger og egen sletteknapp når du vil starte på nytt. På 1990-tallet ønsket vi oss Etch-a-sketch. På brettet kunne du tegne med hjelp av to hjul som førte streken oppover eller nedover. Det var med andre ord ganske lett å tegne hus, men hakket vanskeligere å tegne noe som helst annet.
Popples
Barn elsker leker som kan være mer enn én ting. Og Popples var nettopp det: Hvis du tok tak i rumpa på bamsen og vrengte den, ble den forvandlet til en ball. Ballen var så myk at det ikke var mulig å bruke den til noe særlig, men gøy var det likevel!
