La oss være enige: Ta livet av nynorsken en gang for alle

KOMMENTAR: Da har bråket rundt nynorsken blusset opp igjen. I Bergen ønsket byrådet å gjøre sidemål frivillig, men i det som neppe kan anses som noe annet enn en politisk finte fra opposisjonen, trumfes det stikk motsatte gjennom:

Nå skal en tvinge inn nynorsk i alle fag.

Et overflødig språk

La oss bare slå det åpenbare fast først: Nynorsk er et helt overflødig språk (eller "målform" om en skal være helt presis). Norge med fem millioner innbyggere trenger ikke to (og et halvt) offisielle språk.

Nynorsk var resultatet av et til dels hullete forsøk fra Ivar Aasen til å skape et skriftspråk basert på et utall dialekter fra hele landet. Det tilfredsstilte ingen, og han brukte det ikke selv.

Siden den gang har det kommet så mange valgfrie former som vanner ut nynorsk at det blir stadig vanskeligere å skille fra bokmål.

Nynorsk er altså ikke så mye et språk, som et forsøk på å finne et minste felles multiplum av landets dialekter. Ikke helt ulikt et annet fiasko-språk: Esperanto.

Utrydningstruet

De rene, harde fakta er at nynorsk er upopulært - og utrydningstruet.

Tall fra SSB viser at antall elever med nynorsk som hovedmål er redusert med over 15 prosent siden 2002.

Mange tror at nynorskandelen i Norge er på 20 prosent. Realiteten er at det i dag er stakkarslige 12,5 prosent av norske elever som har nynorsk som hovedmål.

Dette er forøvrig elever som også må lære seg bokmål som sitt sidemål.

Politikken holder språket i live

Norsk Målungdom har laget en liste over argumenter som skal vise hvorfor nynorsk er viktig i dagens samfunn. Øverst på den listen er poenget at "over en halv million arbeidsplasser" krever at du kan nynorsk.

Hovedargumentet til Norsk Målungdom er altså at fordi loven i dag pålegger enkelte yrkesgrupper å kunne nynorsk, skal alle lære det. Det er ikke så mye en argumentasjon, som en behagelig sovepute for en interesseorganisasjon med forkjærlighet for et felt - uten tungtveiende skyts.

Ved å endre loven, har en fjernet det eneste argumentet målungdommen har for hvorfor nynorsk har relevans.

Annonsørinnhold

Romjulssalget er i gang: Stor oversikt over tilbudene

Siden alle uansett har hatt bokmålsopplæring, vil ikke nedleggelse av nynorsken engang ha overgangkonsekvenser i livet utenfor skolen.

Resten av argumentasjonen til Norsk målungdom er stort sett av typen"ja, vi vet at ingen liker nynorsk og at det er kjedelig, men det er ikke alt i livet som er moro" - og det evindelige ikke-argumentet om at å pugge nynorske gloser og grammatikk er viktig for å forstå historien.

Å få barn, og deretter bli alenemor, har endret drømmene til Cecilie Skog

Argumentet er omtrent like godt som at den eneste måten å lære om geologi på, er å bestige Mt. Everest.

Men er det noe problem at man lærer nynorsk?

En skal likevel ikke hoppe helt bukk over at nynorsk har sin verdi. Som et språk et lite mindretall bruker, har det en egenverdi. Og spesielt hvis en er veldig glad i dikt og litteratur, kan det være en berikelse. Dessuten er det en fryd å lese skarpe penner fra nåtidens nynorskmester Are Kalvø.

Men spørsmålet om nynorsk bør sees i en mye større kontekst enn om det går an å finne argumenter for at det har verdi.

Hver gang det oppstår et problem i samfunnet i dag, så er løsningen at skolen må ta et ansvar.

Problemet er at over tid har skolen blitt fylt med stadig flere oppgaver og stadig større spekter av temaer som skal dekkes, uten at noe tas bort. Samtidig har vi hvert eneste år i Norge diskusjoner om den norske skolens dårlige resultater på internasjonale undersøkelser.

Vi er dårlige til å lese og dårlige til å regne. Og læreren klør seg i hodet over hvordan i alle dager de skal komme seg gjennom pensum, samt alle de andre sosiale oppgavene de blir pålagt.

Et spørsmål om hva som er viktigst

Samtidig vet alle at skolen burde fokusere langt mer på (privat)økonomiopplæring - det er bare å se en tilfeldig episode av Luksusfellen for å se den totale mangel på økonomiforståelse blant mange unge. Vi vet også at spansk er i ferd med å seile opp som et språk som alle egentlig burde kunne i fremtiden.

Ja, kanskje også fransk og mandarin.

Da må man stille seg spørsmålet: Er nynorsk viktigere enn å holde orden på egen økonomi? Er nynorsk viktigere enn å kommunisere med store deler av USA, latin- og Sør-Amerika? Er nynorsk viktigere enn fransk?

Er det viktigere å pugge et eget skriftspråk som brukes av 12,5 prosent i Norge - eller ha en grunnleggende forståelse som er nyttig mot 1,3 milliarder kinesere?

Herre, er nynorsk viktigere enn økt fysisk aktivitet i skolen, som alle mener er viktig for å hindre at vi blir stadig mer overvektige?

Spørsmålet om vi skal ha nynorsk, eller sidemål om du vil, er i realiteten ikke et spørsmål om nynorsk har en egenverdi eller ikke. Nær all kunnskap har egenverdi. Spørsmålet er om det er viktigere enn annen type kunnskap, i en verden der du ikke kan lære alt.

Min påstand er at hvis du skal ta noe ut fra skolen i dag, for å erstatte med noe annet som er viktig, er nynorsk blant de enkleste tingene å fjerne.

Det er uansett et døende språk - som du ifølge Norges Målungdom kun trenger fordi staten har bestemt det.

PS! Jeg brukte et par år av min utdannelse i en fremtredende nynorskkommune. Ikke engang der var nynorsk relevant. Ved flere av eksamenene måtte de til og med be om unnskyldning for at oppgavene ikke var tilgjengelig på nynorsk.