Kristopher Schau og Kyrre Holm Johannessen holder «Krisemøte» på Rockefeller

(SIDE2): - Vi har gått banans og brukt det lille vi har igjen av penger for å bygge en dass og lage t-skjorter og capser og drit og møkk, bare fordi vi synes det er gøy. Vi må nok ha hjelp av han som har bygd dassen, så vi får den til å fungere. Ellers skal vi klare oss selv, sier Kristopher Schau til Side2.

Og han snakker om Kyrre Holm Johannessen når han sier «vi», og da selvsagt den populære podcasten «Krisemøte». Torsdag 2. juni inntar duoen Rockefeller i Oslo, der sending 52 – og ett års jubileum – skal markeres.

- Dette er en mulighet å få vite hvordan livet til menn på 45 er. Vi er veldig forskjellige, så sammen dekker vi et stort felt av «Mann 45».

For «Krisemøte» handler, ifølge dem selv, om to menns kamp mot klokka. Begge er i 40-åra, som er utgangspunktet for samtalene, der de funderer over om det bare går nedover, eller om det også er oppturer i 40-åra. Det er både pinlig og utleverende for de to, morsomt for fansen.

LES også vårt portrettintervju med Kristopher: - Å ha meg med i en slåsskamp hadde vært en stor fordel

Men Schau avviser at de etter ett år begynner å gå tomme for ting å snakke om.

- Jeg blir 46 i august, og snart kan vi snakke om hvordan det er å nærme seg 50. Målsettingen min er å fortsette med dette til jeg dauer. Jeg bestemte meg i helga; jeg skal kun holde på med podcaster og band. Nå er jeg ferdig med boka (samtaleboken med forfatter Ingvar Ambjørnsen, red.anm.), så hvis jeg har flaks, så slipper jeg å skrive igjen noen sinne.

Do på scenen

Og selv om «Krisemøte» er prating mellom de to og ergo er relativt spontant og lite planlagt, så er det noen faste punkter. Blant annet dette toalettet de har fått bygget

- Kyrre har jo klart å bli ambassadør for den Geberit-dassen, sånn selvspylende Japan-do. Så han sitter der oppe på slottet sitt på Nordstrand og blir spylt i rumpa fire ganger om dagen. Han har klart å bruke dette programmet til å skaffe seg goder, og jeg har ikke fått noe! Så jeg har prøvd å få tak i en fyr i Fredrikstad som skal bygge en do til meg. Det er løvblåser og varmevifter, og jeg vet ikke helt. Og jeg vil egentlig ikke se den før den står på scenen heller. Det er en slags Frankenstein-do, forteller Schau, og bekrefter at han kommer til å sette seg på den spesialbygde toalettet på scenen torsdag, bare de får det fraktet til Oslo.

- Å sitte på Norges viktigste musikkscene og drite når man ser Norge rett i øya. Hva annet skal man gjøre a? Godtar man dette, godtar man alt. Det blir et sosialt eksperiment.

Ari Behn

Men en ting er ikke på plass ennå. Et annet innslag i showet går ut på at de skal fremføre scener fra sine ekteskap, som er skrevet av den andre. Den som er nærmest virkeligheten, vinner. Men til å avgjøre det trenger de en dommer.

- Vi vil ha kontakt med Ari Behn, men vi får ikke tak i ham! Vi vil ha en fagdommer som kan bedømme det dramaturgiske. Liv Ullman har takket nei, dessverre. Og Jon Fosse har jeg også lyst til skal være dommer, men jeg orker ikke prøve engang. Men det hadde også vært flott!

De to har gjort podcasten live i flere norske byer i løpet av året, og også på Rockefeller blir det mulighet til å stille spørsmål.

- Alle spørsmål fra publikum må vi svare på, vi forsøker så godt vi kan i hvert fall. Publikum sender spørsmålene på SMS når showet setter i gang, men det er for å skåne dem selv. I tilfelle det er i overkant drita folk der, så de slipper ha så fylleangst etterpå.

Terapeutisk

Etter 51 omganger med egne flauser, er det ikke så mye som gjør dem flaue lenger hevder Schau.

- Det er få grenser, det meste er lov. Men det må være noe vi tror er gøy for andre å høre på, så klart. Og vi kan jo ikke plage vettet av de som er rundt oss. Det må gå ut over oss selv først og fremst.

Schau mener derimot at denne formen for selvplaging har sine fordeler.

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

- Podcasten har en overraskende terapeutisk effekt. Jeg kommer aldri til å trenge psykolog, for jeg snakker om alt på poden likevel. Og skulle jeg noen gang få for meg å skrive en selvbiografi, så kan jeg bare høre på gamle podcaster.