Kongssønn ble gjemt bort
Kong Olavs fetter og barndomsvenn.
(SIDE2): Da prins John døde i 1919, bare 13 år gammel, hadde briter flest nesten glemt at han eksisterte. Og det til tross for at han var sønn av det regjerende kongeparet, kong George og dronning Mary.
Siden er livet til den britiske prinsen blitt myteomspunnet, og tilslørt av at det finnes få levende kilder som kan fortelle hvem han var.
Kongeparets yngste sønn led nemlig av epilepsi, som i de dager var regnet som skamfullt, og foreldrene tok ikke sjansen på at sønnen skulle få et anfall i offentlighet. Da faren i 1911 ble kronet som kong George V fikk den knapt seks år gamle sønnen ikke være med.
Sendt på landet
Prins John ble gjennom årene stadig sykere. Dronning Mary skal ha vurdert å sende ham til en mentalinstitusjon, men ble overtalt av prinsens gamle barnepike, Charlotte «Lalla» Bill, til å la henne ta hånd om ham.
I 1916 ble han flyttet til Wood Farm på Sandringham-eiendommen, hvor han ble passet på av en sykepleier og en lojal kusk fra Windsor Castle. Prinsen hadde også sin egen kokke, en tjenestepike og sin egen lærer.
Lekte med fetter Olav
Historiene er mange om hvordan prins John hadde det på Wood Farm. Noen hevder han levde et ensomt og isolert liv der, og at dronning Mary holdt kjølig avstand. Andre kilder forteller om naturopplevelser og kjøreturer til havet, og at han hadde selskap i Winifred Thomas, niesen til stallmesteren på Sandringham.
Winifred var på samme alder som prins John, og var sendt for å bo hos onkelen og tanten på landet på grunn av sine astmaproblemer. Ifølge Wikipedia fortalte hun seinere at hun husker at prins John kappsyklet og lekte med sin fetter, norske kronprins Olav.
- Dronningen en kjærlig mor
Winifred Thomas har også fortalt om hvor begeistret prinsen ble da luftskip fløy over Sandringham, og gleden over å møte en «ekte soldat» – hennes far, sersjant Frederick Thomas, som kom på besøk.
Ifølge Winifred Thomas var dronning Mary en kjærlig og interessert mor som tilbrakte mye tid sammen med sønnen – i motsetning til inntrykket som tidligere var skapt.
Prinsen døde brått
Ingen av Johns foreldre var på Wood Farm da den unge prinsen brått døde 18. januar 1919, bare 13 år gammel. Kongeparet befant seg på Sandringham, bare noen kilometer unna, da John fikk et kraftig anfall, og ikke våknet opp igjen.
I dagboken sin skrev dronning Mary:
- Lalla Bill ringte fra Wood Farm og fortalte at vår stakkars elskling Johnnie hadde dødd brått etter et av sine anfall. Nyheten kom som et sjokk, men for den stakkars lille gutten, kom døden som en befrielse.
- Spart for lidelse
Dronningen skriver at hun fortalte nyheten til George, og at de deretter ble kjørt i bil til Wood Farm.
- Lille Johnnie så veldig fredfylt ut der han lå, skriver Mary, og legger til at hun mener det var en lettelse for sønnen, som hadde opplevd å få stadig kraftigere anfall jo eldre han ble.
- Han ble spart for mye lidelse, skriver dronningen. Prins John ble gravlagt i en privat seremoni ved kirken på Sandringham 21. januar 1919.
Prisbelønt film
Den britiske filmskaperen Stephen Poliakoff fattet for en del år tilbake interesse for prins Johns historie, og sluttførte i 2003 en toepisoders tv-serie – «The Lost Prince». Poliakoff har fortalt at han nesten ga opp prosjektet.
- Det finnes virkelig veldig lite kildemateriale, og mye av det som er skrevet er uriktig. Jeg måtte pusle sammen bitene jeg fant.
Filmen fikk tre Emmy-priser, og Poliakoff høstet ros fra ulike hold for sitt portrett av prinsen, som i tillegg til epilepsi led av lærevansker, talevansker og muligens også autistiske trekk.
Bildekavalkade:
4130
Denne saken ble første gang publisert 09/03 2011.