Kong Harald og dronning Sonja:
Har planlagt sin bortgang: Skal gravlegges sammen
Det kongelige hoff har, i overensstemmelse med kong Harald og dronning Sonja, satt i gang arbeidet med å bygge kongeparets siste hvilested.
På samme måte som for kong Haakon og dronning Maud, og kong Olav og kronprinsesse Märtha, skal en sarkofag benyttes som siste hvilested for kong Harald (87) og dronning Sonja (87) i det kongelige gravkapellet på Akershus festning i Oslo.
Utformingen av sarkofagen er allerede påbegynt i en tidlig fase.
– I overensstemmelse og samarbeid med kongeparet, har Det kongelige hoff igangsatt arbeidet med å skape en sarkofag i tråd med tradisjonene. Snøhetta har blitt valgt som samarbeidspartner, skriver kongehuset i en pressemelding.
I sitt forslag til statsbudsjettet foreslår regjeringen å bevilge 20 millioner kroner i prosjektmidler over post 51 for anskaffelse av sarkofag.
Hva er en sarkofag?
En sarkofag er en monumental likkiste, særlig av stein og ofte utsmykket med relieffer, inskripsjoner og annet. Liket legges enten direkte ned i sarkofagen, eller i en mindre kiste, som så plasseres inni sarkofagen.
Etter dronning Mauds død i 1938, ble det bestemt at det kongelige gravstedet skulle legges til Akershus slott. Gravkapellet ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg i 1939 og oppført i tilknytning til Akershus slottskirke. Det er bygd med kalkstein fra Asker og kledd innvendig med marmor fra Lier. Mausoleet ble innviet i 1949.
Les også: Kongehusekspert: – Det er en selvfølge at det blir bevilget penger til en kongelige sarkofag
Eget gravkapell
I midten av rommet står en hvit, dobbel sarkofag av nordlandsmarmor fra Fauske. I denne hviler kong Haakon og dronning Maud. Sarkofagen er utsmykket med blant annet kongevåpen, krone og kårder, samt navn og datoer. Gravkapellet inneholder i dag to doble sarkofager, også disse tegnet av Arnstein Arneberg.
Dronning Maud døde i 1938. Men på grunn av den tyske invasjonen i 1940, ble ikke dronning Mauds båre brakt til sitt siste hvilested før i desember 1949. Kong Haakon ble stedt til hvile 1. oktober 1957.
Til høyre for den hvite marmorsarkofagen hviler kong Olav og kronprinsesse Märtha i en mørkegrønn sarkofag i patinert bronse. Etter kronprinsesse Märthas død i 1954, fikk Arneberg i oppdrag å tegne også denne. Sarkofagen sto ferdig sommeren 1957.
Les også: (+) Kong Olavs ukjente historie: Ikke mange visste om hans plagsomme handikap
Hva vil skje når kongen dør?
Etter bisettelsen av kong Olav i Oslo domkirke 30. januar 1991, ble eikekisten hans ført til Akershus slottskirke for en privat minnegudstjeneste. Deretter ble kisten senket ned i mausoleet og plassert i sarkofagen sammen med hans kone, kronprinsesse Märtha.
Kongefamilien besøker gravkapellet jevnlig i forbindelse med merkedager. Mausoleet kan oppleves som en del av omvisningene på Akershus slott.
Den dagen kong Harald dør, vil den samme planen som da kong Olav døde, igangsettes. Norges nye konge, nåværende kronprins Haakon, vil innkalle til ekstraordinært statsråd på Det kongelige slott så fort dødsbudskapet er offentlig kjent. Der vil den nye kongen offisielt kunngjøre kongens død.
Både NRK og TV 2 vil publisere nyheten etter sine fastsatte planer, og med den verdighet som kreves når et statsoverhode går bort.
Deretter vil den nye kongen holde sin første tale som monark. Turen går så til Stortinget , der kong Haakon vil avlegge sin ed i henhold til grunnlovens paragraf 9. Den nye monarken vil samtidig dele sitt valgspråk.
Les også: Dronning Sonja: – Nordmenn er flinke til å strekke ut en hjelpende hånd
Bisettes i Oslo domkirke
Kong Harald skal, i likhet med sin far og bestefar, bisettes i Oslo domkirke. Hans kiste vil i en stor, høytidelig seremoni bli fraktet fra Det kongelige slott og ned Karl Johans gate til kirken.
Etter gudstjenesten vil den nærmeste familie ledsage kisten til gravkapellet ved Akershus festning. Senere på dagen blir det en mottagelse på Det kongelige slott for prominente gjester, før den nye kongen og hans nærmeste hilser folket fra balkongen på Det kongelige slott.
Les også: Märtha og Durek: – Kjærligheten fra det norske folk har vært helt enestående
Landesorg
I Norge er det ingen faste regler for landesorg, men de kongelige vil gjennomføre en sørgeperiode, før de gjenopptar sine plikter. Det vil også ta en stund før kong Haakon og dronning Mette-Marit blir signet i Nidaros- domen i Trondheim.
Kongesigning er en tusenårig tradisjon i Norge. Seremonien er en høytidelig, kirkelig velsignelse av kongen – og senere også dronningen – til kongegjerningen. Fra 1163 ble signingen foretatt under kroningen av den nye monarken.
Kong Haakon og dronning Maud ble imidlertid det siste kongeparet som ble kronet i Norge. Med kong Olav ble kroningsseremonien erstattet av en egen signingsseremoni i 1958.
Det er også planen at det nye kongeparet i etterkant vil gjennomføre en signingsferd i Norge, slik kong Harald og dronning Sonja gjorde i 1991 og 1992.
Denne saken ble første gang publisert 05/11 2024, og sist oppdatert 05/11 2024.
