kong harald fyller 86 år:
Glemmer aldri kong Haralds ord: «Dette er en kongelig befaling!»
Kong Harald fyller 86 år og blir hyllet av dem som kjenner ham. Daglig etterlever han valgspråket han tok da han ble konge for 32 år siden.
Han snakker som en dypt ærlig mann og reagerer spontant, med åpne følelser og ekte innlevelse. De som møter ham, kjenner med en gang at de blir sett, og det er en følelse som setter seg rett i hjertet.
Det sier reporter og forfatter Christian Borch som har skrevet to bøker om kongen.
– En britisk filosof har sagt at «det moderne monarkiet styrker demokratiet på den måten at det fører en annen type makt enn demokratiet inn i demokratiet». Jeg tror det er akkurat det kong Harald driver med.
– Politikk handler om fornuft, logikk, taktikk. I vår tid er
politikerspråket slipt og polert av kommunikasjonseksperter. Det er blitt altfor mye av det. Alt skal ha et mål, alle ord og utsagn tjener en hensikt, først og fremst for å påvirke. Kong Harald er akkurat motsatt, «en annen type makt». Derfor opplever folk ham som en lettelse, et fristed, mener Christian.
Kong Harald V ble født
21. februar 1937 på Skaugum.
Han var den første tronarvingen født i Norge på 567 år.
Siste norskfødte konge før ham, var kong Olav IV Håkonsson, som var konge i Norge fra 1380 til 1387.
Etter hans død ble
moren, Margrete Valdemarsdatter,
valgt til dronning for både Norge og Danmark. Som selvstendig nasjon gikk Norge deretter en mørk tid i møte, underlagt både dansker og svensker.
I 1814 fikk vi vår egen grunnlov. Men omtrent samtidig ble Norge gitt fra Danmark til Sverige i krigsgave.
Først i 1905 ble unionen med Sverige oppløst, og Norge ble igjen et selvstendig land med egen konge.
Kongens politiske makt er begrenset. Han er landets statssjef, og det blir nå og da markert med pompøse offentlige ritualer.
– Men den virkelige makten viser seg når han møter sine landsmenn og -kvinner som det de er, der de er, og fremfor alt, som en av dem. Han er kongen. Ingen tvil. Men han har ingen formelle filtre og snakker ikke i floskler og klisjeer. Kongen blir til en av oss, rett og slett. Som landets øverste makt står han sammen med folket, på den andre siden av politikken, liksom, sier Christian.
Den menneskelige verdighet
I et langt liv som radio- og TV-journalist har Borch krysset majestetens vei mange ganger.
– Jeg har skrevet to bøker om ham og kjenner ham også personlig. Jeg tror det er riktig å si at han har modernisert monarkiets rolle. Kong Haralds styrke er at han ikke trenger ritualer for å vise styrke. Hans avslappede og ujålete form er kappen og kronen, medfølelsen og toleransen er hans regalier. For ikke å snakke om den helt uslitelige sansen for humor.
Det som særlig gjør inntrykk på Borch, er måten kongen torpederer fordommer og urettferdighet på.
– Han tar vare på den menneskelige verdighet, uansett legning, rase, status og sosial bakgrunn. Jeg tror han har hatt enorm betydning for selvrespekten blant innvandrere som ofte har opplevd å bli sett som mindreverdige i møte med folkelig motstand og populistiske politikere, sier TV-veteranen.
Det samme gjelder andre mer eller mindre utsatte grupper.
– Grunnen til at dette gjør inntrykk, er at det er så spontant, helt ærlig. Uttrykket er sant og ekte, uten floskler, uten posering. Sånn sett både bør og kan kong Harald virke som oppdrager og være til inspirasjon. Det er vel ikke det verste som innhold i en kongelig gjerning, avslutter Christian Borch.
Les også: Slik blir kongeåret 2023: De store dagene står i kø
Kulturminister Ellen Horn
Skuespiller, tidligere teatersjef og kulturminister Ellen Horn har møtt kongen ved flere anledninger både i embetes medfør og i mer private sammenhenger.
– Jeg er glad i kongehuset vårt og har brukt mye tid på å forsvare det. Men det er selvfølgelig avhengig av menneskene. Så lenge kong Harald sitter på tronen, er det ikke vanskelig å stå opp for monarkiet. Både han, hans far og hans farfar før det, har alle betydd enormt for landet vårt, sier Ellen, som også har den største respekt for dronning Sonja.
– Jeg glemmer aldri kong Harald etter 22. juli. Måten han viste sin deltagelse på og den ektefølte omsorgen og kjærligheten han så tydelig klarte å formidle til oss sommeren og høsten 2011, gjorde et dypt inntrykk på meg sier Ellen, som tror det fikk stor betydning for hvordan vi som nasjon kom oss gjennom den ufattelige tragedien.
– Jeg synes også det var fantastisk å se hvordan kongen nylig håndterte problematikken rundt prinsesse Märtha Louise og Durek Verretts kontroversielle virksomhet. Det kan ikke bare ha vært lett for en konge og far. Kongen vår er uten tvil en meget intelligent og veldig klok mann, sier Ellen og trekker frem humøret som et annet kjennetegn ved kongen.
– Han har alltid en morsom replikk på lur. Det har jeg opplevd flere ganger. Helt uventet kan han komme med en treffende og morsom kommentar som får alle rundt ham til å smile og le. Jeg synes det han sa i nyttårstalen, er et godt bilde på hvordan han tenker hele tiden. Om at vi skal løfte blikket, se hverandre og spørre: «Hva kan jeg gjøre for deg?»
Horn tror at kong Harald tenker på det hele tiden, på hva han kan gjøre for oss og for landet vårt.
– Jeg vil gjerne gratulere han med 86-årsdagen 21. februar. Min gave ville vært et stort og varmt, hjemmestrikket skjerf som han kunne ha rundt halsen så han holder seg varm og frisk lenge, lenge, sier Ellen Horn.
Liv Ullmann hyller kongen
Skuespiller og regissør Liv Ullmann hyller også kongen vår.
– Vi er så heldige her i landet å ha et varmt medmenneske som statsoverhode. Og jeg er så heldig å ha kjent ham siden jeg var fem år. Da møtte jeg ham mens han bodde i USA i eksil under krigen, sier Ullmann.
– Jeg har et bilde av oss fra Little Norway i Canada, der han og søsteren min holder hverandre i hånden. Selv var jeg nok såpass liten den gangen at jeg ikke skjønte hva en prins egentlig var. Men jeg husker ham godt, forteller Liv.
Selv var hun i Little Norway med sin far som var flyingeniør og underviste engelske og norske piloter. Hun fikk møte den lille prinsen som skulle bli Norges konge, ved flere anledninger, både i offisielle sammenhenger og mer privat.
– Jeg husker veldig godt en gang han kom bak scenen etter at jeg hadde spilt en større rolle i en forestilling på Nationaltheatret. Jeg var ganske sliten og kom til å nevne frempå at jeg kanskje snart burde tenke på å gi meg. Men da ble han alvorlig og utbrøt: «Liv Ullmann, dette er en kongelig befaling. Du får ikke lov til å slutte!»
– Det var jo både morsomt og veldig hyggelig sagt. Den humoren han har, kjenner jeg ingen andre som har maken til. Kong Harald er en underfundig og meget klok mann. Han er som den onkelen du alltid gleder deg til å få på besøk, og som det alltid er så hyggelig å ha rundt bordet.
– Når jeg tenker på det han sa i nyttårstalen, om at vi skal løfte blikket og spørre hva vi kan gjøre for hverandre, er det så typisk han. Han kunne jo for eksempel ha formulert seg slik mange andre offentlige personer ville gjort, og sagt noe slikt som: «Og så må vi alle huske på å vise hensyn og ta vare på hverandre». Men nei, ikke han. Kongen snakker direkte til deg og meg og sier: «Hva kan jeg gjøre for deg?» Det er slik han er, nærværende og ekte, sier Liv.
Hun mener kongen gjør oss til bedre mennesker og vil i samme åndedrag gjerne fremheve kvinnen han valgte som sin dronning.
– Dronning Sonja er unik. Den måten hun har utført sin dronninggjerning på, har nok betydd mye for kongen, tror Liv, som bare har ett ønske i forbindelse med kongens 86-årsdag:
– Jeg vil gjerne få minne ham på at det er han selv som er gaven. Gaven til oss, sier Liv og gratulerer.
Les også: Brevet fra dronning Elizabeth ble solgt for 15 000 kroner
Kongeekspert hos TV 2
Ole Jørgen Schulsrud-Hansen er TV 2s nye kongeekspert. Han er historiker og spesialist på de tre skandinaviske kongedømmene.
– Det er kongens evne til inkludering som har gjort ham til den kongen han er i dag, nemlig et samlende statsoverhode for alle i Norge, sier Jørgen.
Han er også mannen bak podkasten Undersåttene, som omhandler alle Europas kongelige.
– Helt fra begynnelsen har kong Harald vist en fantastisk evne til å inkludere, og særlig når det gjelder utsatte grupper. Den evnen kom tydelig frem allerede i den første nyttårstalen han holdt i 1991, fortsetter Ole-Jørgen.
Den gang hadde kongen nemlig rett i forveien avduket en bauta over partisanene i Finnmark. I nyttårstalen benyttet han anledningen til å si unnskyld for måten partisanene ble behandlet på etter krigen.
Partisanene jobbet med livsfarlig etterretning mot tyskerne, men i samarbeid med russerne. Dette førte til at mange ble uglesett og mistenkeliggjort i etterkrigsårene.
– Da kongen ba partisanene om unnskyldning, tok han dem samtidig inn i varmen og inn under fanen med andre motstandsbevegelser. Dermed fikk de sin oppreisning. Siden har han bare fortsatt med
ulike former for inkludering, sier Ole-Jørgen.
Han minner blant annet om talen kongen holdt under hagefesten i Slottsparken i 2016. Da snakket han om at Norge er deg og meg, jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter og gutter og jenter som er glade i hverandre, noen som tror på Allah, og noen som tror på Gud.
– Vi har vært veldig heldige med de tre monarkene våre, synes Ole Jørgen.
Han fremhever blant annet kong Haralds farfar, kong Håkon, som det moderne monarkiets far. Kongene Olav og Harald er dets utmerkede arvtagere.
– Ja, for det er det menneskelige som er monarkiets største styrke, men også dets svakhet, påpeker Jørgen.
Les også: (+) Prins Philip var dronning Elizabeths beste støtte
Skulle gått av med pensjon
Historien er full av konger som ikke burde ha sittet på tronene. Men i gamle dager hadde kongene en gudegitt rett til å regjere.
– De satt på tronen enten de var sinnssyke, som kong Christian VII av Danmark og Norge, eller rett og slett bare dårlig egnet til jobben. Slik er det heldigvis ikke nå lenger, humrer Ole-Jørgen.
– Nå er kongemakten avhengig av person. Kong Harald er heldigvis en konge som holder seg veldig godt. Det er snart 20 år siden han skulle ha gått av med pensjon. Men se, han er jo i full jobb. Riktignok er han blitt litt dårlig til bens med åra, men hodet er det ikke noe feil på, sier Schulsrud-Hansen.
Han påpeker at både replikkene og humoren sitter like godt som før.
– Jeg forstår at mange ble engstelige da han ble lagt inn på Rikshospitalet like før jul. Men for kongen er det å bli lagt inn på sykehus nesten det sammen som når vi tar en tur til fastlegen. Kongehuset vårt er heldigvis åpent og transparent om de kongeliges helse. Ikke slik som i England, der dronning Elizabeths sykdom var hemmelig omtrent helt frem til den dagen hun døde.
Kongeeksperten fremhever også kongens evne til å løse familiekonflikter.
– Sammenlignet med den måten det britiske kongehuset behandler familieproblemer på om dagen, stiller vårt kongehus i en annen klasse.
Kongen skjønte at han måtte gjøre noe da en veldedig organisasjon ikke ville ha hans datter som sin høye beskytter lenger.
– Kongen viste stor forståelse for konflikten, men sa også at det var veldig synd siden prinsessen var så god i jobben. Likevel ble de som familie enige om at hun ikke lenger skulle representere kongehuset. En klok avgjørelse, synes Ole-Jørgen, som har interessert seg for konger og dronninger siden han som syvåring leste en leseløvebok om Haakon og Maud.
– Jeg ble særlig fascinert av at kong Haakon opprinnelig var døpt Christian Fredrik Carl Georg Waldemar Axel. Tenk å ha så mange navn, det synes jeg var stas, ler Ole-Jørgen
Les også: (+) Kong Charles' turbulente liv: Skandaler, skilsmisse og tragedier
Fyller 86 år
Han gratulerer kongen med 86 år, selv om han bare heter kong Harald V av Norge og ikke kan skilte med like mange navn som sin farfar og far hadde før de ble henholdsvis kong Haakon VII og kong Olav V av Norge.
Kong Harald ble født som prins en kald vinterdag den 21. februar 1937 på Skaugum i Asker. Han var kronprins Olav og kronprinsesse Märthas tredje barn og første sønn.
Jubelen i Norge ville ingen ende ta. Den lille prinsen var den første tronarving født på norsk jord på over 500 år. I tre harmoniske år fikk han vokse opp på Skaugum. Så erklærte Nazi-Tyskland krig mot Norge, og den tyske rikskommissæren, Josef Terboven, stjal hjemmet hans.
I fem år var den unge prinsen flyktning i USA. Når han igjen satte føttene på norsk jord, var arveprinsen fylt 8 år og følte seg som en fremmed fugl i sitt eget hjemland.
genseren ble siden et symbol på kong Haakons nei til tyskerne. Foto: Nasjonalbiblioteket
Mange mener at de turbulente barneårene har vært med på forme kongen. Han har selv opplevd hva det vil si å være på flukt og være en fremmed i et annet land.
Kongen har også ved flere anledninger fremhevet at hans egen familie er innvandrere som kom til Norge for godt og vel 100 år siden.
Vi har en konge som er sønn av en svensk kvinne og en dansk-engelsk far. Men han er vår, og han er den beste kongen i hele verden. Gratulerer med dagen, kong Harald av Norge!
