TV-aksjonen 2024
– Nordmenn er flinke til å strekke ut en hjelpende hånd
«Gi så du kjenner det inni deg!», oppfordret Sonja i tidenes første TV-aksjon i 1974. Nå, 50 år senere, sier dronningen til Hjemmet at det betyr noe å få stille opp for mennesker som har det vanskelig.
Noen husker det fortsatt: Klokken 15.00 søndag 6. oktober 1974 hadde statskanalen NRK, den eneste fjernsynskanalen den gangen, en omfattende direktesending fra en utpost i Rogaland. «Velkommen til Utsira. Det er her den høgtidlege åpninga av Flyktning ‘74 skal gå for seg», sa programlederne Arne Fjørtoft og Lauritz Johnson.
60–70 mennesker sto utenfor et hvitt bedehus med oppmerksomheten rettet mot en åpen dør. Personen øyboerne ventet på var daværende kronprinsesse Sonja, leder for aksjonskomiteen. På en husvegg sto en plakat opp mot veggen: «Tenk og gi!»
50 år er gått siden kronprinsessen sa: «Det er en stor glede for meg i dag, på vegne av Det norske Flyktningeråd, å erklære den landsomfattende innsamlingsaksjonen Flyktning ‘74 for åpnet.»
Siden den gang har dronning Sonja vært høy beskytter for TV-aksjonen flere ganger. Det er blitt samlet inn penger for organisasjoner som jobber utrettelig for en mer rettferdig verden, og aksjonene på TV er blitt ledet av de største NRK-navnene gjennom fem tiår.
Høstens TV-aksjon er søndag 20. oktober. Målt i antall frivillige og innsamlede midler per hode, er TV-aksjonen verdens største innsamlingsaksjon. På aksjonsdagen banker 100 000 bøssebærere på 2,5 millioner dører i hele Norge.
NRK TV-aksjonen fyller 50 år i 2024, og i år går pengene som samles inn til Barnekreftforeningen. I jubileumsåret er Hennes Majestet Dronning Sonja igjen høy beskytter. Sist hun hadde den rollen var i 2019, da aksjonen gikk til Care. Samlet er det totalt kommet inn mer enn 11 milliarder kroner gjennom TV-aksjonen, noe som har bidratt til å hjelpe flere millioner mennesker over hele verden.
50 000 frivillige over hele Norge gjorde en innsats for Flyktning ’74 den gangen ved å gå fra dør til dør og samle inn penger. Hjemmet har spurt dronning Sonja hvordan hun minnes dagen.
– Det var en meningsfylt oppgave å være delaktig i hele prosessen – og å bidra til å spre engasjementet med å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon, sier hun og legger til:
– Betydningen av aksjonen er stor, for TV-aksjonen samler en hel nasjon om ett mål – å hjelpe. Vi løfter i flokk. Nordmenn er flinke til å strekke ut en hjelpende hånd, helt i Fridtjof Nansens ånd. Resultatene av de landsomfattende innsamlingene gjennom årene har kommet mange mennesker til gode. Aksjonen viser at folk i det lille landet vårt er gavmilde. Mottoet i 1974 var: «Gi så du kjenner det inni deg!» Det gjør vi, og det er noe jeg er meget stolt av.
– Hva betyr det personlig for dronningen å være høy beskytter?
– Akkurat i år er det spesielt hyggelig, i og med at det er 50-årsjubileum og jeg var med i forberedelsene og gjennomføringen av den første landsomfattende innsamlingen. Det betyr noe å kunne bedre forholdene for enkeltindivider og familier som har det vanskelig. Barnekreftforeningen fortjener å bli løftet frem, en slik viktig sak må vi støtte.
– Familiehusene som planlegges vil være til god hjelp i hverdagen for alvorlig syke barn og familiene deres. Jeg håper vi alle kan bidra til å realisere denne drømmen, poengterer dronning Sonja.
Unik i Europa
NRKs TV-aksjon er den lengstlevende innsamlingsaksjonen i Europa i sitt slag. Å få være programleder for sendingen ses på som en ære.
– Jeg kommer alltid til å være takknemlig for alt jeg har fått være en del av i denne sammenhengen, sier Haddy N’jie.
Kollegaen Ingrid Gjessing Linhave sier det slik:
– Jeg var ekstremt stolt og glad for å bli tilbudt jobben. Å få bruke seg selv og arbeidstiden på å være med på å gjøre noe så viktig, gir en veldig god følelse.
Haddy var programleder for TV-aksjonen seks ganger fra 2009–2018, Ingrid i 2018, 2019 og 2020. Slik Haddy ser det, er aksjonen et speilbilde på hvordan vi ser på «de andre».
– Aksjonen har gitt mange sterke øyeblikk som skaper identifikasjon og nærhet til noe som i utgangspunktet var fjernt, sier hun.
Det mest gripende øyeblikket Haddy fikk, var i Afghanistan i 2014.
Les også: (+) Haddy Njie: – Trond slo på lyset i livet mitt
En tung bør
– Jeg fulgte en kvinne i en fjellandsby gjennom to dager. Det var rett og slett et helt jævlig liv med fattigdom, utrygghet, bruderov, smerter, vannmangel og barn som døde av kurerbare sykdommer. En gang var jeg med henne og hentet vann. Det var tungt, og jeg så at hun var sliten og uten håp. ‘Så sterk du er’, sa jeg. Da mente jeg både når hun bar vann og i livet hun levde.
– Hun svarte: ‘Det er like tungt for meg som for deg. Men jeg har ikke noe valg.’ Mange ganger har jeg tenkt på dette siden i møte med folk som lever vanskeligere liv enn meg.
Ingrid har også gjort seg mange tanker rundt TV-aksjonene hun har ledet.
– I 2019, da pengene gikk til Care, var det for meg en skikkelig vekker å ta inn over meg hvor kort likestillingen har kommet i fattige deler av verden, og hvor mye lidelse og undertrykkelse kvinner må gjennom fordi «det bare er sånn». Det sterkeste var fortellingene om menn som voldtar konene sine fordi det er normalen, sier hun og legger til:
– I 2020 gikk pengene til WWF og deres arbeid med å skape et renere hav. Da var det pandemi, og vi kunne ikke reise noe sted. Men samtalene vi hadde med mennesker over hele verden, og historiene de fortalte om hvordan plasten ødelegger hverdagen deres og rammer de fattigste, var sjokkerende og grusomt. Jeg har ennå lyst til å stå med ropert og skrike ut: ‘Nå må vi våkne!’
Utallige TV-øyeblikk er blitt skapt denne søndagen i oktober. I 1977 var aksjonen gitt til Kirkens Nødhjelp. Da var Barne-TV-figuren Titten Tei med, og han sa: «Vet du, altså, man blir så sliten og lei seg av å høre om verdens elendighet, det har jeg ofte tenkt. Og man føler seg liksom som en hjelpeløs prikk der en sitter og tenker at en ingen ting kan gjøre.»
Samtalen den gangen er et godt bilde på innholdet i TV-aksjonen. Da programleder Arne Fjørtoft minnet om hvor viktig hver enkelts lille bidrag er, sa Titten Tei: «Og så plutselig får en høre at det er noe en kan gjøre, hjelpe folk å gi liv til mennesker.» Og tredukken kom med gullkornene: «Ja, det er godt å vite altså, at det er liv i hver krone vi gir.»
Les også: Ingrid Gjessing Linhave: – Jeg gikk på en smell
Kongelig TV-debut
Den norske kongefamilien har gitt støtte og engasjement til TV-aksjonen i mange år. I 1981 debuterte prinsesse Märtha Louise, da ti år, på TV. «Er det første gang du er i fjernsynet?», spurte en ung Trond-Viggo Torgersen. Märtha hadde på seg Telemarksbunad og viste blant annet frem et par grytekluter hun hadde heklet selv.
Samme år fikk vi se unge prins Haakon Magnus i et sjarmerende møte med Titten Tei. Fortsatt kan du se innslaget på nettet. Det er en rørende seanse fra da han forsøkte å lære barne-TV-dukken å telle og addere.
Og TV-seerne ble starstruck flere ganger. Åse Kleveland, som var programleder i 1983, intervjuet blant annet Vest-Tysklands forbundskansler Willy Brandt, som minnet om at vi mennesker bærer med oss både solidaritet og egoisme.
– Jeg var programleder i både 1983 og 1984. Det første året ble det samlet inn til Norsk Folkehjelp, det andre til Amnesty. Jeg var personlig engasjert i begge disse organisasjonene, og det føltes som et stort privilegium å få være programleder og følge innsamlingene så tett. Å vite hva pengene gikk til føltes også godt, sier hun.
Åse minner om at aksjonen er mer enn en innsamling. Gjennom den får vi kunnskap og informasjon om organisasjoner som gjør en viktig innsats for utsatte grupper.
– Hvis jeg er hjemme på aksjonsdagen i år, kommer jeg til å se. Barnekreftforeningen er viktig, og om vi ikke er hjemme når det ringer på, sørger vi for å gi uansett, sier hun.
I 1986 kom en ung Sissel Kyrkjebø i studio og sang så folk fikk gåsehud. Sangen hun fremførte var «Kjærlighet». Kirkens Nødhjelp hadde fått aksjonen, og enda en gang stilte kronprinsesse Sonja opp. Hun sa: «Det handler ikke om veldedighet, men rettferdig fordeling».
Les også: Åse Kleveland: – Vi hadde et varmt og sterkt forhold
Kunnskapsrik og klok
I 2007 var Hjemmet med da dronning Sonja dro til Kenya med Unicef, som hadde fått TV-aksjonen det året.
Pengene gikk til medisinering og hjelp til barn som var smittet eller berørt av hiv og aids. På denne reisen fikk NRKs Dan Børge Akerø og Hjemmets reporter et innblikk i dronningens sterke engasjement for mennesker i nød. Hun imponerte med sin varme og sin kunnskapsrike og kloke tilnærming.
Tre år senere gikk aksjonen til Flyktninghjelpen. Dronningen var med til Dadaab nordøst i Kenya, som da var verdens største flyktningleir med nesten en halv million flyktninger. NRKs programleder Haddy N’jie var med på denne turen, og det var også Hjemmet.
Dronningen tok til seg fortvilelsen og håpløsheten i leiren og møtte hver og en flyktning med tilstedeværelse og interesse. Hun ble tydelig grepet da hun hørte flyktningenes historier. De aller fleste hadde flyktet fra vold og konflikter i nabolandet Somalia.
Kronprinsesse Mette Marit har som svigermor også vært høy beskytter av TV-aksjonen flere ganger – sist i 2022, da Leger uten grenser fikk aksjonen. I 2016 delte hun på rollen med svigermor, og da reiste dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit blant annet til Tromsø med Røde Kors for å hjelpe til med å skaffe bøssebærere.
Også kronprins Haakon har vært høy beskytter flere ganger, sist i fjor, og de kongelige kommer garantert til å fortsette tradisjonen med å fronte Norges største og viktigste innsamlingsaksjon.
Programleder Dag Børge Akerø
I årene 2007–2011 var Dan Børge Akerø programleder. Spesielt husker han 2007, da han var i Kenya sammen med dronning Sonja.
– I Kibera-slummen, som er det største slumområdet i Nairobi, fikk jeg se dronningen i aksjon. Vi gikk sammen et par kilometer, over gjørme og søppel, før vi kom frem til familien dronningen skulle snakke med. Alle familiemedlemmene var rammet av hiv. Dronningen gikk inn til dem mens vi ventet utenfor, og hun satt i halvannen time i det kummerlige hjemmet deres for å høre om livene deres, forteller han.
Dan Børge har reist mye i den tredje verden, også som reporter i Dagsrevyens utenriksredaksjon i sin tid. I Kenya ble han imponert over opplegget, både til sin arbeidsgiver NRK og organisasjonene som hadde fått aksjonen.
– Dronningens tilstedeværelse på aksjonen, og i studio på selve aksjonsdagen, viser hvilken viktig rolle kongehuset har. Den gangen, i 2007, ble det innsamlingsrekord med 220 millioner kroner. Rekorden sto i seks år, sier han.
Dan husker også de andre TV-aksjonene han fikk lede, og sier at han ble like imponert hver gang.
– Også da ble jeg sendt ut i verden for å se med egne øyne hva de innsamlede midlene skulle gå til. Jeg møtte barn som var alvorlig skadet fordi de hadde tråkket på miner. Slike møter er skjellsettende og gir varige inntrykk, poengterer Dan Børge Akerø.
