Dronning Elizabeth og Prinsesse Diana
Dronning Elizabeth og prinsesse Diana forsto hverandre aldri
Diana var folkets prinsesse, som vant nasjonens hjerte. Likevel hadde dronning Elizabeth og hennes svigerdatter et vanskelig forhold.
Diana var høy, uhyre velkledd og moteriktig – ofte også på stiletthæler, med et strålende smil som kunne smelte en sten. Lett flørtende snakket hun med alle og delte villig vekk ut klemmer. Diana var lett å elske.
Ingen ville drømme om å gi dronning Elizabeth en klem. Ikke fordi hun ikke var likt, eller elsket, men hun innbød mer til en respektfull distanse. Dronningen hadde sin egen stil, men noe moteoffer var hun aldri. Klær var noe som hørte til jobben og ikke et middel til å uttrykke sin egen personlighet.
Dronning Elizabeth og Philips kjærlighet
«Du har vært min styrke og støtte i alle disse årene», sa dronning Elizabeth i sin gullbryllupstale til Philip i 1997. Det kunne Diana neppe si om Charles. Hun var helt annerledes både som menneske og som kongelig ektefelle enn det Philip var, og det er nok en del av forklaringen på at de to kvinnene aldri helt forsto hverandre.
Diana var ikke mer enn 20 år da hun ble landets kronprinsesse. Kanskje det var for mye forlangt at hun skulle mestre rollen med én gang, men forskjellen på hennes og svigermorens ekteskap var dramatisk.
Mens Elizabeth aldri tvilte på Philips kjærlighet, forsto Diana allerede før de giftet seg at Charles elsket en annen. Diana ville nok gjerne ha vært Charles’ «styrke og støtte», men Charles hadde hjertet sitt et annet sted.
Les også: (+) Nini var gift med to fettere: Ble fordømt av sine egne foreldre
Ingen hjelp fra Elizabeth
Men det var mer enn bare de ekteskapelige omstendighetene som skilte de to kvinnene. Dronning Elizabeth hadde et lyst sinn og lot ikke problemer gå for hardt inn på seg.
Diana slet med psykiske problemer. Hun hadde spiseforstyrrelser, en lidelse som svigerfamilien hennes forsto lite av. De hellet nok mer til at hun fikk bite tennene sammen og holde fasaden utad. Det var det siste Diana kunne tenke seg.
Elizabeth hadde også en sterk pliktfølelse og ville aldri drømme om å la egne problemer og sorger komme i veien for den jobben hun skulle gjøre. Og selv om hun forsto at det var tungt for Diana å være i et kjærlighetsløst ekteskap, håpet hun at jobben som kronprinsesse, og fremtidig dronning, ville gi mye mening til tilværelsen, slik den gjorde det for henne selv.
I en svært åpen samtale med en talepedagog, sa hun en gang: – Så jeg gikk til svigermor, gråtende, og sa: «Hva gjør jeg? Jeg kommer til deg, hva skal jeg gjøre?» Og hun svarte: «Jeg vet ikke hva du skal gjøre. Charles er håpløs». Og det var det, og det var hjelpen jeg fikk.
Prinsesse Diana endret alt
Etter hvert som problemene i hennes eldste sønns ekteskap eskalerte, gjorde faktisk dronningen noen forsøk på å hjelpe Diana, men hun visste bare ikke hvordan. Og Diana klarte ikke å nå dronningen på et menneskelig plan. Å reagere med tårer var helt fremmed for Elizabeth.
Hun viste også sterk motvilje mot å bli innviet i all verdens detaljer om sine barns privatliv. De to kvinnene var og forble fremmede for hverandre.
Diana døde 31. august 1997 og ble begravet en uke senere, 6. september. Den uken fikk Elizabeth kjenne på hvilken sterk posisjon Diana hadde. Mens blomsterhavet vokste utenfor Kensington og Buckingham Palace, ble hun værende på Balmoral slott i Skottland.
Etter hvert ble det nærmest opprørsstemning, og Elizabeth måtte bøye av og komme til London og forholde seg til de voldsomme følelsene som var utløst ved Dianas død. Det var trolig først da det gikk opp for henne at Diana hadde forandret selve monarkiet.
I talen til folket på begravelsesdagen sa hun at det var lærdom å trekke av Dianas liv. For hennes egen del må det ha vært å aldri hindre to som elsker hverandre i å få hverandre, og å legge forholdene til rette for nye medlemmer av kongefamilien og ønske dem velkommen.