Sarkofag
– Det er en selvfølge at det blir bevilget penger til en kongelige sarkofag
– Jeg ble overrasket over hvor mye engasjement det ble på sosiale medier over de 20 millionene regjeringen foreslår skal brukes til et sarkofag til kongeparet.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
De som raser mot at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett vil bevilge 20 millioner kroner til dronning Sonja og kong Haralds siste hvilested, kan trøste seg med at danske dronning Margrethes sarkofag koster langt over det dobbelte.
Med ujevne mellomrom dukker det opp en diskusjon om kongehuset i Norge. Men selv om meningene kan være sterke, ender det opp med at folk flest er fornøyd med både styringsformen og kong Harald og dronning Sonja.
Det er i hvert fall langt unna at et forslag om folkeavstemning om monarkiets framtid får flertall i Stortinget.
Kongelig sarkofag
Jeg ble derfor overrasket over hvor mye engasjement det ble på sosiale medier over de 20 millionene regjeringen foreslår skal brukes til et sarkofag til kongeparet. Ikke minst siden det, i et statsbudsjett på 2000 milliarder, ikke er noen stor sum.
Men flere mener dette er ren galskap, starten på slutten for monarkiet og sløsing med offentlige midler. Andre synes det er en selvfølge at det blir bevilget penger til en kongelige sarkofag. Jeg tilhører sistnevnte kategori.
Jeg er enig med statsminister Jonas Gahr Støre som mener det er viktig å ta vare på tradisjonene, og sørge for at kongen og dronningen også blir tatt vare på den dagen de ikke lenger er blant oss. Utgiften er heller ikke avskrekkende, sett i forhold til andre land.
I Danmark startet man for eksempel allerede i 2003 arbeidet med en sarkofag til dronning Margrethe. Da den sto ferdig i 2018, ble det opplyst at den kostet 40 millioner kroner. Nå har det kommet fram opplysninger om at den kostet seks millioner kroner mer.
Les også: Dronning Margrethes tøffe år som enke
Danske regentpar
I vårt naboland var det derimot ikke utgiftene som vakte oppsikt, men det faktum at prins Henrik nektet å bli gravlagt ved siden av sin kone. Prinsen ønsket å bli kremert, og da han døde i 2018 ble halvparten av asken spredt i havet. Resten ble begravet i en urne i slottshagen ved Fredensborg slott.
Danske regentpar er siden 1400-tallet blitt begravet sammen i Roskilde domkirke. Nå blir tradisjonen brutt,selv om begges silhuetter er inngravert i sarkofagen som står der og venter.
Dronning Margrethes sarkofag er støpt i glass, Hennes levninger skal balsameres og plasseres i en krypt under sarkofagen, noe som gjør at det er mer enn monument.
Storbritannias dronning Elizabeth II er plassert i en krypt i et minnekapell i som ble lagt til St.Georges Chapel ved Windsor slott. Her hviler også hennes ektemann prins Philip og hennes foreldre, kong George V og dronning Elizabeth.
Les også: Kongehusekspert: – Taushet er ikke gull
Dronning Maud
Det var etter dronning Mauds død i 1938, at ble det bestemt at det kongelige gravstedet skulle legges til Akershus slott. Gravkapellet ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg i 1939 og oppført i tilknytning til Akershus slottskirke. Det er bygd med kalkstein fra Asker og kledd innvendig med marmor fra Lier. Mausoleet ble innviet i 1949.
I midten av rommet står en hvit dobbelt sarkofag av nordlandsmarmor fra Fauske. I denne hviler kong Haakon og dronning Maud. Sarkofagen er utsmykket med blant annet kongevåpen, krone og kårder, samt navn og datoer. Gravkapellet inneholder i dag to doble sarkofager, også disse tegnet av Arnstein Arneberg.
Dronning Maud døde i 1938. Men på grunn av den tyske invasjonen i 1940, ble ikke dronning Mauds båre brakt til sitt siste hvilested før i desember 1949. Kong Haakon ble stedt til hvile 1. oktober 1957.
Til høyre for den hvite marmorsarkofagen hviler kong Olav og kronprinsesse Märtha i en mørkegrønn sarkofag i patinert bronse. Etter kronprinsesse Märthas død i 1954, fikk Arneberg i oppdrag å tegne også denne. Sarkofagen sto ferdig sommeren 1957.
Les også: Slik er kronprins Haakons forhold til Marius Borg Høiby
Firmaet Snøhetta
Nå er det firmaet Snøhetta som har fått i oppdrag å tegne et nytt sarkofag.
Et kongelig tronskifte er en nasjonal begivenhet som ikke bare involverer den nærmeste familie, men også kongehuset, regjeringen, stortinget, forsvaret og politiet - for å nevne de mest sentrale. Alt, inkludert den seremonielle delen av tronskiftet, er planlagt på forhånd i forhold i protokollen.
I en slik planlegging inngår også et siste hvilested.
Jeg finner helt naturlig at kong Harald og dronning Sonja blir stedt til hvile ved siden av kong Haakon og dronning Maud og kong Olav og kronprinsesse Märtha i gravkapellet på Akershus slott.
