Kirsti Sparboe
Kirsti Sparboe: – Det satte en støkk i meg
Kirsti Sparboe har lagt en tøff tid bak seg. Takket være naboen kan den folkekjære artisten glede seg til å finne frem mikronen igjen.

«Mamma, jeg skal møte’n Kjell og han Arne nå i kveld. Vi skal spleise til en reise på en gøyal karusell», begynner Kirsti Sparboe (78) å synge muntert.
Her og Nå har nettopp gjort henne oppmerksom på at det er 60 år siden hun vant «Melodi Grand Prix» med slageren «Karusell». Kirsti var bare 18 år gammel da hun ble kastet inn i rampelyset etter seieren, men sangen sitter fortsatt som et skudd, om enn med litt rusten røst om dagen.
– Jeg har hatt tre–fire lungebetennelser på halvannet år. Det irriterer meg, men nå er jeg over det verste. Jeg prøver å bygge opp lungene mine igjen, de har jo gitt meg så mye glede, slår sangfuglen fast.
Vant «Eurovision» for 60 år siden
Kirsti har måttet ta seg en lengre pause fra artistlivet, som hun fortsatt holder i hevd ved å synge på gamle- hjem og pensjonistforeninger. Det renner stadig inn forespørsler, og 78-åringen gleder seg til å finne frem mikrofonen atter en gang.
– Nå er det på tide å synge igjen. Men hver gang man får lungebetennelse, så faller jo hele kroppen sammen. Det tar tid å bygge seg opp igjen. Dessuten må man ha respekt for alderen, påpeker Kirsti.

At det er 60 år siden hun representerte Norge i «Eurovision», er ikke noe hun har reflektert noe særlig over. Men Kirsti bemerker at årene som artist har gått altfor fort.
– Jeg la aldri en slagplan for karrieren. Jeg tok bare tingene som de kom, forteller hun.
Da hun stakk av med seieren i 1965, hadde det bare gått ett år siden hun ble «oppdaget» som artist da hun sang med bandet The Caravans i hjembyen Tromsø. Møtet med hovedstaden etter at hun flyttet sørover for å satse som sanger, var ikke bare av det hyggelige slaget.
– Jeg ble kastet ut av bilen av en drosjesjåfør fordi jeg var nordlending, erindrer Kirsti oppgitt.
Hun hadde satt seg i taxien rett ved Slottsparken, men så fort føreren hørte dialekten hennes, var tonen klar: «Jeg vil ikke ha nordlendinger i bilen. Kom deg ut!»
– Jeg ble sjokkert! Jeg sa at jeg ikke hadde gjort ham noe, og at jeg uansett ikke var fra Nordland, men Troms. Jeg prøvde å lære ham litt geografi, men han ble rasende. Tenk deg det, du!
– Er det derfor du snakker østlandsk i dag?
– Nei, det har ingenting med saken å gjøre. Det er fordi jeg spilte i musikalen «Trost i taklampa» og jobbet hardt for å «tala» hedmarking. Deretter gjorde jeg flere og flere teaterroller på østlandsk. Etter hvert kunne jeg høre på radiointervjuene mine at dialekten ble vannet ut. Det bare ble sånn, men så fort jeg snakker med søsteren min, så blir jeg tromsø-væring igjen, ler hun.
Les også: Kirsti Sparboe: – Jeg har måttet lære meg å leve alene

Ingen normal ungdomstid
Kirsti legger ikke skjul på at den første seieren i «Melodi Grand Prix» ble et vendepunkt i hennes karriere. Plutselig ville alle ha en bit av henne, både publikum og presse. Sang- stjernen deltok i konkurransen hele ti ganger. Fire av dem vant hun – en rekord hun deler med Jahn Teigen.
Det er imidlertid først i ettertid hun har reflektert over hvilken virvelvind hennes unge år besto av.
– Når du er ung, bare følger du etter. Du gjør som folk sier, og tenker ikke noe over det som skjer. Ikke ble jeg nervøs av det heller. Du måtte også venne deg til at det ville bli kritikk, på godt og vondt. Men akkurat det prellet av meg, jeg gadd ikke å bry meg, sier hun.
Kirsti blir stille i noen sekunder, for det er noe hun har kjent litt på i ettertid.
– Jeg fikk ikke en normal ungdomstid. Jeg var ute og sang hele tiden. Etter hvert blir du jo sliten, og skjønner at du må rasjonere kreftene dine, utdyper hun.
Kirsti tok seg flere lange pauser fra sangkarrieren for å satse på revy og teater. Noen av hennes beste minner er fra samarbeidet med storheter som Rolv Wesenlund, Harald Heide-Steen jr. og Grethe Kausland.
– Jeg har vært heldig som har vært med på så mye variert. Jeg tror det var lurt at jeg begynte med revy og teater såpass tidlig i karrieren. Men når jeg hadde lange perioder der jeg bare spilte teater, ble jeg en frustrert sangerinne. Da måtte jeg ut og synge igjen, erindrer hun.
Les også: (+) Gro Holm flyttet elleve ganger før hun fylte femten år

Var døden nær
Det er også et behov som har meldt seg på nytt etter Kirstis lange og dramatiske sykdomspause.
Det var i 2023 at 78-åringen ble rammet av den første kraftige lungebetennelsen. Kirsti ble funnet livløs på sofaen av en nabo etter en bakteriell infeksjon. I all hast ble hun flydd til sykehuset, noe som reddet livet hennes. Kirsti ble lagt i kunstig koma i ti dager og brukte lang tid på å komme seg til hektene igjen.
– Jeg lå på intensivavdelingen i 30 dager; det er ganske lenge. Etter det er jeg blitt rammet av flere lungebetennelser. Heldigvis har jeg kommet meg godt, men det satte selvsagt en støkk i meg at jeg var døden nær.
– Er du blitt redd i etterkant?
– Nei, ikke nå lenger. Men nylig var det en lege som sa til meg at jeg ikke ville klare rehabiliteringen hvis jeg fikk et hjerteinfarkt. «Må jeg gå rundt å vente på et hjerteinfarkt nå?», spurte jeg da. Jeg syntes det var unødvendig å si, for da går man jo og tenker på det. Men jeg er i en alder hvor alt kan skje – hvor det egentlig er en bragd å feire bursdag. Da er det viktig å le mye og ofte! Og omgi seg med gode mennesker. For livet går fort. Skuffende fort!

– Du fyller 80 år til neste år, og …
– Nei, nå får du gi deg! avbryter hun.
– Jeg er «bare» 78 år, først må jeg bli 79, som jeg fyller i desember – hvis jeg lever så lenge. Og hvis du skal spørre hvordan jeg skal feire, så planlegger jeg ikke så langt frem i tid. Det kan du ikke i min alder, sier Kirsti og ler.
Hun er mer opptatt av kortsiktige planer.
– Som hva jeg skal ha til middag, det kan jeg tenke lenge på. I dag skal jeg steke et par laksefileter med spinatpuré til. Så godt! Det er de små og nære ting som gir meg glede, sier Kirsti Sparboe.