Kari Traa
– Han tok opp veska mi for å passe på den, men da vakta fikk se det, røska han veska ut av hendene hans og sa: «Veit du hvem sin veske det er!? Det er Kari Traa sin. Kom deg ut!»
Kari Traa drømte om å bli snekker, men ble dronningen av freestyle og fritidstøy isteden. Nå som hun bikker 50, har hun endelig landet drømmejobben
– Jeg har blitt for gammel til å ta nattoget, altså. Å komme frem til Oslo S klokka 06.30 om morgenen etter å ha sovet dårlig et par timer på toget … Nei, det orker jeg ikke lenger.
Det er en torsdag morgen på Baker Samson i Oslo sentrum. Kari Traa beholder den grønne lua på, og bestiller seg en dobbel cappuccino mens folk haster forbi på vei til jobb.
For å slippe nattoget fra Voss, ankom Kari hovedstaden dagen før og tok inn på et hotell like ved.
Den tidligere kulekjøreren og freestylestjerna legger to litt stive ben på en stol.
– Nå får jeg igjen for herjingen i skibakken. Knærne er ødelagt, men det er det verdt, for jeg hadde et fantastisk idrettsliv.
Men da hun var med i «Skal vi danse: All stars» i fjor, merket hun at hun ikke trener lenger.
– Jeg prøvde meg på noen hopp, men det var helt dødt. Null spenst. Jeg prøvde å finne på en unnskyldning for hvorfor det hadde blitt sånn, og tenkte at det sikkert var overgangsalderen, sier hun og ler.
– Sannheten er jo at jeg ikke gidder å trene.
Fra Voss til verden
Det er vanskelig å se for seg Kari Traa uten spenst.
Dama som danset over kuler og hopp, som gjorde splitthopp og de mest halsbrekkende øvelser i skibakken «back in the days», starta med skikjøring omtrent før hun kunne gå.
Hun vokste opp på Voss med mamma og pappa, en søster og en bror, begynte med skikjøring som treåring og freestyle som 16-åring.
Kari vant sitt første internasjonale skirenn i 1997, og siden den gang har hun blitt olympisk mester, vunnet sølv i OL, vunnet bronse i OL, vunnet den totale verdenscupen flere ganger samt flere NM-titler.
Men det var aldri en del av planen å bli verdens beste.
– Jeg har aldri planlagt livet mitt. Noen visste hva de skulle allerede på barneskolen, og jeg husker jeg tenkte at det måtte være litt deilig. Jeg hadde en liten drøm om å bli snekker eller gullsmed, men trodde aldri at jeg skulle bli profesjonell skikjører.
– Jeg hadde ingen planer om å vinne OL-gull heller, men jeg husker at jeg tenkte året før: Hvis jeg fortsetter å kjøre på denne måten, så er faktisk et OL-gull innen rekkevidde.
Les også: Astrid Uhrenholdt Jacobsen åpnet opp om kjæresten
Fra strikkehobby til fulltidsjobb
Mens vennene på Voss ble ferdig med studier og fikk familie, fartet Kari Traa verden rundt og sanket gjeve medaljer.
Hun hadde 300 reisedøgn i året, og for å koble av, ble det mye strikking mellom trening og konkurranser. Strikkehobbyen hadde fulgt henne helt siden hun var liten.
– Da mormor døde, fikk jeg tilbake en julegave jeg hadde gitt henne en gang. Det var en lue i Marius-mønster med rullekanter og dusk, og jeg husker at hun brukte den masse. Mormor hadde full oversikt, og noterte årstall, navn og gaver i en bok.
– «Julepresang fra Kari, 1982» sto det på lua. Jeg var altså åtte år da jeg strikka en av mine første luer, sier hun og smiler.
Da hun la opp i 2006, hadde hun allerede startet opp klesmerket i sitt eget navn: Kari Traa.
– Alle andre var ferdige med studier og hadde fått familie, så jeg følte at jeg hang litt etter. Jeg prøvde å ikke tenke på det, men det dukket opp i ulike settinger likevel, at jeg ikke hadde studert eller gjort det de andre hadde gjort.
– På den tiden var strikkingen bare en fin hobby, men etter hvert ble strikkeluene til flere design og kleskolleksjoner. Folk kjøpte, og det som hadde vært en hobby, ble plutselig en fulltidsjobb, forteller Kari.
Klesmerke «Kari Traa»
På kort tid bygget Kari og to kompiser opp «Kari Traa» til å bli et rendyrket jentemerke for fritidstøy.
Farger, lek, humor og galskap var viktige stikkord, og Kari var frontfigur i reklamekampanjer med rosa sauer og halvnakne menn.
Hun utfordret den tradisjonelle jente- og kvinnerollen, og den den frittalende dama ble raskt en suksess også utenfor skibakken.
De karakteristiske klærne også. Plutselig hadde alle damer knallrosa gensere med sommerfugler og stillongs med rosemønster.
Til og med fashionista Sarah Jessica Parker ble avbildet med Karis mønstrete ullstillongs i New Yorks gater.
– Rosemønstret på stillongsen er faktisk inspirert av et veggteppe på den gamle familiegården på Voss. Det er ganske kult å tenke på at Sarah Jessica Parker har masse Kari Traa-klær i skapet.
Les også (+): Test av knekkebrød: Testvinneren er en favoritt hvis du skal ned i vekt
Første møte med samboeren Lars Haukom
Kari snakker fort og ler mye. Den ene setningen, tar den andre, og fokuset flyttes like fort som de grønne øynene. 28. januar i år fyller hun 50 år.
Det er et tema hun er sånn passe glad i å snakke om. Ikke fordi at alder er noe problem, absolutt ikke, men hun er ikke så glad i all oppmerksomheten som følger med.
– Jeg er egentlig ikke så glad i å feire meg selv. Jeg føler at jeg har fått så mye oppmerksomhet opp gjennom tiden at jeg trenger ikke å dyrke meg selv. Det er ikke et problem for meg å bli 50, men det jeg synes er rart å tenke på er at jeg mest sannsynlig er halvveis i livet, sier hun og tenker noen sekunder.
– Det har gått fort. Jeg synes årene gikk kjempesakte på barneskolen, og så gikk tida bare fortere og fortere. Jeg tenker at når tida går fort, så er det et tegn på at livet er bra. Det er jo de gangene du kjeder deg, at går tida treigt.
– Hva har vært høydepunktene så langt i livet?
– Jeg vil si at idrettskarrieren min var egentlig et eneste stort høydepunkt fra jeg var skadefri i 1998 og til jeg la opp 2006. Det var også et høydepunkt da jeg måtte begynne å ansette folk i «Kari Traa».
– Det å vite at det fortsatt går folk på jobb hver dag for å jobbe med merket mitt, er jo litt artig. Og så var det jo høydepunkt da han fallskjermhopperen plutselig deiset ned ved siden av meg på en fest.
Fallskjermhopperen var Lars Haukom, en ekstremsportutøver fra Kristiansand. De to hadde møttes noen ganger tidligere, men det er ikke alt Kari husker like godt.
– Jeg hadde visst stjålet capsen hans en gang. Jeg skal ha sprunget forbi og nappet den av i fart. Om det var et sjekketriks er jeg usikker på. Siden jeg hadde stjålet capsen hans, tenkte Lars at han skulle stjele en lue av meg fra «Kari Traa»-butikken på Voss, men det turte han ikke, forteller Kari.
Neste gang møttes de da Kari var på vei ut døra fra en fest. Hun måtte på do og slengte veska og jakka på gulvet. Og der sto Lars.
– Han tok opp veska mi for å passe på den, men da vakta fikk se det, røska han veska ut av hendene hans og sa: «Veit du hvem sin veske det er!? Det er Kari Traa sin. Kom deg ut». Da jeg kom ut av do, var han borte. Det er ikke så lett å komme til Voss når folk passer på, sier hun og ler rått.
Les også: Slik går det med Angelina Jordan (18) nå
Inn for landing
En helg i 2009 dro Kari og en kompis til Voss for å hoppe i wingsuit, eller vingedrakt som det heter på norsk.
Kari var egentlig ikke så veldig gira, hun hadde nettopp vært på Voss, men kompisen overtalte henne.
– Jeg husker at vi stoppa på Gol og spiste. Jeg hadde vært ute kvelden før og var ikke helt pigg, og ga uttrykk for det. Da sa kompisen min: «Det kan jo hende at du møter mannen i ditt liv denne helga. Kanskje du skal takke meg for at jeg dro deg med!»
Det skulle vise seg at kompisen hadde rett. Da Kari og kompisen gjorde seg klare, kom det en høy, mørk og kjekk mann bort til flyet og lurte på om han kunne få hoppe med dem.
Kari så på mannen. Hun laget seg et bilde av at han var sammen med en høy, mørk dame, hadde et par små barn og hoppet i fallskjerm på Voss en gang iblant. Sjekkeantennene var totalt avskrudde.
– På kvelden var det en fest og han kom deisende ned ved siden av meg. Og der ble han sittende, sier Kari.
– Jeg hadde gitt opp sjekking for lengst, og tenkte absolutt ikke at jeg måtte finne noen og få barn med.
Noen måneder senere var Kari gravid og ett år senere ble Hedda født.
Kjøpte meieri på Voss
Kari og Lars bestemte seg for å ta foreldrepermisjonen på Voss, kjøpte seg et gammelt hus, og flytta aldri tilbake til Oslo.
På Voss kunne de senke tempoet. Karis lille, fargerike leilighet på toppen av Grünerløkka, ble solgt, og siden den gang har de etablert seg i et hus fra 50-tallet.
– Jeg elsker alt som er gammelt. Jeg elsker bruktbutikker der jeg kan rote rundt og finne ting og jeg elsker gamle hus der jeg kan reparere og bygge.
– For litt siden la jeg skifer på taket på dukkestua og garasjen. Skifersteinen er fra taket på den gamle løa på familiegården vår. Det er ikke så vanskelig, sier Kari og legger ut om hvordan hun måtte lekte ut taket, og forskjellen på ny og gammel skifer.
– Hva gjør du egentlig nå for tida?
– Ungene lurer også på hva jeg egentlig jobber med. Jeg føler meg som en god, gammeldags potet som kan brukes til det meste, men vi fant vel ut at «gründer» er det mest dekkende ordet. Nå har jeg også funnet ut at jeg fungerer veldig godt som vaktmester.
– Jeg og to kompiser kjøpte det gamle meieriet i Voss da Tine la ned driften, og drømmen er å lage et levende hus for alle i bygda. Når jeg fikser låser, vasker vegger, snekrer og reparerer, føler jeg mestring.
I sommer åpna de en padelbane inne på meieriet, og fikk inn tre bordtennisbord.
– Vi har også et stort reparasjonsverksted der, som jeg elsker. Jeg kan ikke sitte foran en datamaskin og tegne klær. Jeg må tegne det og sy det selv, fikse og reparere.
– Du beskriver merket «Kari Traa» med ordene fargerik, leken, humor og galskap – det virker som fire ord som godt beskriver deg også?
– Ja, kanskje utad, men det vil nok ikke de hjemme alltid være helt enige i. Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap, det er kanskje litt trist å si, men jeg elsker å være alene. Familien synes nok jeg er mye i min egen verden.
– Når jeg går sånn og tenker, så tror jeg at de skjønner hva jeg tenker på, men jeg er ikke så lett å lese. Hva jeg tenker på? Kreative ting. Det kan være tanker om hvordan jeg skal løse noe, fikse noe, reparere noe. Ideer. Sånne ting.
Les også (+): Kari Traa: – På Voss er det ikke så nøye, skjønner du. Her en morgen gikk jeg ut med søppelposen i BH og stringtruse
Ikke alene om suksessen
Med to sporty foreldre skulle man tro at døtrene Hedda (13) og Silja (11) bodde i skibakken og drømte om ekstremsport. Det gjør de ikke.
– Hjemme hos oss går det i musikk, drama og kulturaktiviteter, og jentene spiller fiolin og gitar i både orkester og rockeband. Da jeg var med i «Skal vi danse: All stars» i fjor, var de med meg til Oslo i noen dager.
De var på museum, fiolinkonserter, Deichmanske bibliotek og Botanisk hage.
– Det var jo ikke sånt jeg drev med, men jeg må jo si at det er bedre å sitte i en varm konsertsal enn å hutre og fryse i alpinbakken.
– Jeg er helt tonedøv og har aldri drevet med musikk, så da jeg var på klassisk konsert med Hedda klappet jeg mellom hver sang. Jeg skjønte jo ikke hvorfor folk ikke klappet for de flinke barna, og Hedda ble så frustrert.
– «Det er typisk deg at du alltid skal få opp stemningen og tiltrekke deg masse oppmerksomhet», sa hun. Men jeg hadde jo ikke peiling. Jeg klappa jo fordi jeg syntes de var så flinke!
Kari har vunnet en haug med høythengende medaljer, skapt en gigasuksess med klesmerket sitt, danset seg til andre plass i «Skal vi danse» i 2011 og nylig kjøpt et digert meieri som skal bli en storstue for store og små vossinger, men skryt skal hun ikke ha.
– Jo da, jeg har fått til masse, men jeg hadde ikke fått det til alene. Det er ikke bare meg som står bak suksessen, og det er det viktig for meg å si. Jeg har blant annet hatt gode trenere og gode forretningspartnere som skal ha en del av æren.
Jobber for jenteidretten
Nå har Kari solgt seg ned i «Kari Traa», men involverer seg fortsatt med ideer og design av nye kolleksjoner.
Selv om knærne skrangler, står hun på ski på kveldene og i helgene. Og hun bruker fortsatt stemmen sin og kanalene sine til å rette oppmerksomheten mot at mennesker skal bli behandlet likt, uavhengig av kjønn.
– Jeg er opptatt av at jenter og gutter skal bli behandlet likt. Idretten har godt av mangfold – det skaper et fantastisk miljø som jeg var så heldig å være en del av. Nå er kulekjørermiljøet i Norge helt dødt.
– Freestylemiljøet ble dessverre aldri prioritert i Skiforbundet, det var langrenn og alpint som gjaldt, og jeg synes vi må jobbe for å få jenteidretten opp og frem. Siden jeg har en kanal gjennom klesmerket, kan jeg kan bruke stemmen min der og fronte kvinnehelse og likestilling, så det gjør jeg. Jeg har ikke mye frykt. Jeg er ganske uredd av meg.
– Men gruet du deg til å bli 50 år?
Kari ler.
– Nei da, det er topp å bli 50! Man må jo bare være glad for hvert år man får, og gjøre det beste ut av det. Det er i hvert fall en god mulighet for å ha en skikkelig fest!
